UKJENT FARVANN..
Reisebrev(bok) nr.5 uke 46 - 2007
Algarve – Marokko – Kanariøyene

Hællæ alle sammen!!
Savner alt og alle vi har hjemme, - veldig noen dager..:/
Det er godt å tenke på at man har et hjem, familie og gode venner hjemme som vi skal komme tilbake til igjen.. For hverdagen er hos oss også, og da hjelper det å tenke på dere der hjemme som vi er så glad i.. Snufs..

Ja – nå må jeg virkelig ta meg i nakken for å få satt i gang et reisebrev. Gud, så treg jeg er blitt nå.. Alt er tiltak, skikkelig layback på å få ting gjort. Man må virkelig ta seg sammen og dra seg selv i nakken for å gjøre i hvert fall en nyttig ting om dagen.. – men heldigvis er jeg ikke alene.. Rart, vi snakker om det samme og opplever hverdagen likt alle vi som er på langtur. Det er jo greit å få litt bekreftelse på at det ikke bare er meg som er blitt lat!!

Siden sist vi var på Algarve kysten, har vi nå seilt nærmere 3000 NM og vi hadde en skål den dagen det var 4 måneder i seilbåten vår. Det er helt sprøtt hvor fort disse dagene flyr.. Men jagge har vi opplevd mye på vår reise til nå.. Vi har nå også vært innom Marokko som mange av dere har fått med dere.. Det var virkelig et eventyr, - det må bare oppleves!! - kommer tilbake til det senere i brevet..

Sitter nå og skriver i Porto Mogan på Pip Pip øyene..
Her ligger vi sammen med en stor norsk flåte som er på langtur.. Kjempe hyggelig marina og stort seil miljø.. Også veldig veldig mange norske turister her på ferie..
Etter 9 dager på svai utenfor Anfi del Mar, var det greit å komme til brygga igjen med vann og strøm.. Spart litt penger igjen, da får man litt bedre samvittighet neste gang man dra VISA kortet.. hehe Deilig følelse det også, for penga har ben å gå på for å si det sånn.. Tok et lite innblikk på saldoen, et lite sjokk!! Rart det der, man blir aldri positivt overrasket når man sjekker kontoen!! Det var ikke noen overføringer fra Norsk Tipping på Hamar denne gang heller!! He he Vi har nå nesten hilst på alle som skal være med ARC over Atlanteren, + at det er mange norske seilere som ikke er med ARC men henger seg på for å slå følge over. Mange tar den avgjørelsen på at de ikke skal være med ARC, fordi de har lyst til å ta noen dager på Kapp Verde øyene.. Det er faktisk en veldig god grunn, - for det er visst et paradis! Men så ligger jo paradis øyene som perler på en snor rett over dammen og venter på oss da..

Lagos – et vendepunkt på reisen..
Vi setter nok en sydlig kurs på plotteren fra Sines mot Algarvekysten, målet er 90 mil.. Det var kjempe forhold – heiste spinnakeren, og den sto helt til kappet ”Cabo de St. Vincente”, det er det sydvestligste punktet i Europa og Portugal.
Ofte er dette et tøft sted og runde med båt, alltid stor sjø og vindene er utrolig + at du har strømmen fra øst og nord som møter hverandre.. Ja da blir ikke lett å ha stramme seil eller få en spinnaker til å stå!! Men med riktig seilføring og grei vind var ikke dette noe skummelt.. Heldig igjen!! Værmeldingen hadde sagt ”flau vind” men vi fikk noen lokale vinder innimellom de svarte skyene på land, så det blåste faktisk opp i 10 – 12 sek/m.. Det er jo vannvittig forskjell, fra 0-2 og 10 – 12!!! Værmelding er et vanskelig tema, her er det mye å velge i, og det kan være en STOR frustrasjon om bord i en båt som da har tatt et valg å gå noen mil, og belager seg på det man ser og hører på værmeldingen.. Når man er ute på, så har man jo ikke noe valg og må da bare ta det været man får!!

Heldigvis har vi ikke hatt mange tøffe dager med mye vind og store bølger.. Vi har hørt nok historier nå fra mange andre norske båter, som virkelig har slitet med mye dårlig vær fra Norge og en dårlig start på turen. - Noen har sjekket hva det koster å shippe båten fra Engelske kanal til Kanariøyene, - noen har revurdert Caribbean - de drar ikke over! - og blir på Kanariøyene i vinter, - koner som har dratt hjem og fått nytt mannskap ned.. Ja, da skal ikke vi klage på regn i Skottland, - vi har hatt en drømme start!!

Helt rått hvordan naturen endret seg ved å runde kappet og forlate vest kysten. Plutselig sto sand fjellene der med sine 75 meter og flotte formasjoner. Fjellene har en flott rød/gul farge som er en fantastisk kontrast mot den klare blå himmelen og sol lyset..:)
Etter at vi har seilt ca. 70 mil, velger vi å ta et pitt’ stopp i Sagres for å sove for natten.. Etter par timer med Thea skole neste dag er vi igjen på hugget.. Det bærer av sted til Lagos ca. 20 mil og 3 timer! Fort gjort! He he

På veien passerer vi ”Praia da Luz” -> det er jo blitt et kjent sted igjennom sommeren. Uff, det er vell ikke slik de ville blitt turist kjent tenker jeg! Madeline saken er jo noe som setter ”støkk” i alle oss som er små barn foreldre og særlig de som befinner seg på disse kanter… Saken var like ”het” da vi var der, - 4 måneder senere.. Vi leste i avisene der nede, - under Portugisisk lov kan foreldrene få opptil 10 års straff for ikke å ha passet barna sine.. ”Marthe og Tobias! – være her”???!!

Jaaaaaa, syden!!! Juhuuuu!! ?
Endelig fikk vi et nytt liv med bading, -hver dag, 24 grader i vannet! Dette har vi venta på lenge, ja sååå lenge.. Sprøtt, da vi runder hjørnet, steg vann temperaturen med 6 – 7 grader.. Rett utenfor Lagos Marina kaster vi anker, for å legge oss på svai, det er så varmt, - at det er uholdbart og leve i den varmen inne i en marina.. Det eneste som gjelder for store og små på ”Thea” slike varme dager er å bade.. Så trives vi veldig med å ligge for anker, deilig frihet! Så fort ankeret sitter, er det full badeaktivitet, - ut med bommen som vi hopper fra, skipperen går planken og leken er i gang…;)
Supert, det skal være lite vind mange dager fremmover, det betyr sparte penger på havne budsjettet.. he he
Alle er i kjempe humør for nok en forandring – å til det bedre..

Lagos er kjempe koselig sted, veldig mange unge mennesker her, kanskje fordi det er så bra med vandrehjem her.. Vi spiser middag på land, og blir litt kjent med stedet.. Nede på marinen hører vi litt på en dame som står og forteller om alle de utfluktene de skal ha neste dag, - hvor de drar, - hva som er fint å se og hva det koster! Får med oss kart, og hun viser oss hvor det forgår! ”Takk for info”, - vi bestemmer oss for å dra neste dag, - men selvfølgelig med vår egen jolle yacht..

Senere på kvelden drar vi tilbake i båten, vi ser alle mastene fra elven på vei hjem, de seilbåtene som ligger på svai rundt oss inkl. Thea vaier veldig frem og tilbake.. Etter at vi hadde vært i båten ca. 10 minutter var det helt jævlig å være der.. Det kom skikkelige dønninger rett inn fra havet og det blåste litt østa vind, - så vi ble liggende på tvers av bølgene og båten svaiet skikkelig fra den ene til den andre siden.. Det var ikke noe skjerming fra havet, - vi lå veldig åpent for sønnavind og disse store svellene.. Jeg ble skikkelig sjøsyk, Marthe fikk vondt i hode, det ble skikkelig syting på alle ombord - alt raste ned fra bord og hyller, - ”herregud vi må gjøre noe, eller så må vi gå inn i havnen..” Ja, - dette går ikke” – beslutter kapteinen og tar jolla ut for å slippe sitt nye Fortress anker, slik at vi blir liggende med baugen rett mot bølgene! ”Å takk Truls!”, det ble mye bedre, så da gikk det an å bevege seg i båten igjen.. Natten ble tilbrakt med en kald klut i panna og en tablett for å få en god natt søvn.. Marthe og Tobias måtte ligge i samme seng for at det ikke skulle bli så lang vei å rulle, de fikk også kald klut i panna og søvnen var det ikke noe problem med … All badingen og aktiviteten før på dagen gjorde at de var borte før natta sangen var ferdig.. Nydelig dem se..:)

Dykketur i grottene
Etter Thea skolen, - pakker vi sekkene for å reise på snorkle tur med jolla vår.. Lunsjen og all utstyret er på plass og det bærer av sted ut til klippene.. Kjempe kuuuuult! Inn og ut av huler, innimellom trange skråninger – inni hulene er det gjerne en idyll av en liten sand strand – også mange av hulene hadde et hull i toppen som slapp inn sol lyset og det var full belysning der inne – fiskene skinner i toppen av vann flaten – Kjempe tøft! Der er masse turisme der ute – men Portugiserne er blide og stolte av denne tøffe naturen sin.. De peker og viser oss alt man kan få med seg.. Det var veldig mange pensjonerte menn som hadde funnet en nisje med dette her, - de tok betalte turer med de gamle båtene sine og guider selv.. Vi hiver oss innimellom disse turene og ble kompis med gubbane som kjørte.. Alle satt som tente lys og var veldig begeistret over alt hva øyet kunne se..:)
Vi fant oss en deilig strand helt alene og nyter dagens lunsj på et vakkert sted med utsikt over Atlanterhavet.. Ja, - ikke så verst for å si det sånn!! Bloggen er i gang – det var så moro da! Bare å sende bilder og tekst over mobiltelefonen, - VIPS så ligger det på nett siden vår.. Ille moro det se..he he Takk e takk Endre! Du en genial.. Kvelden ble avsluttet med ”Lange flate ballær” – nok en gang suksess..:)

Vi ser helt lik båten vår ”Thea” Dehler 43 CWS
Etter 4 dager på svai går vi videre østover langs Algarve kysten.. Bare 20 mil unna ligger Portomao, der var det veldig flott ankringsplass og med skjerma molo for Atlanterhavet. Vi nærmer oss innkjøringen og ser en seilbåt i det fjerne.. Vi går mot hverandre og vi skal begge inn det samme sted. ”Næææ se det er en Dehler, he he ååå det er en Dehler 43 fra Nederland, helt lik Thea!!” Moro det se..he he Det er jagge ikke mange av denne typen, tror vi har sett 3 eller 4 som har helt lik båten vår, etter at vi kjøpte den.. Vi vinker ivrig og vi får stor respons igjen.. Vi kjører tett innpå og veksler et par ord.. –” vi bor her og vi ligger på pir F i havnen, - kom inn til oss” – ”Ok, - vi snakkes”

Her var det kjempe fint, - det ligger ca.25 båter så svai der, visst et skikkelig populært sted for ankring. Så fort ankeret sitter, var det frem med gummi båten og komme seg på stranda – den var fantastisk flott, med beach baren rett innenfor, sol senger med siv parasoller og is baren rett bak.. På denne lange og deilige stranden, fant vi ut at det var på tide med gym time, - første mann frem og tilbake på stranda, ca. 200m en vei.. JA – alle var like energiske, men Marthe var den som holdt ut lengst og vant!! Ung og sprek ho se..:) Ojsann, - nå begynner jenta og bli stor, - når hun vinner over foreldrene sine i løping!! - Phu.. det var ikke bra oj oj oj oj.. Dæven så sliten æ.. Ja, det var bare å konstantere, formen er dårlig!! SKÅL! He he

Vi er litt nysgjerrig på de som hadde den andre Dehler seilbåten.. Ut på tur med jolla og ser etter den andre ”thea” båten i marinaen.. ”Se der er de” – vi kjører bort og snakker med dem, kjempe koselige – Nel & Simon heter de. Han er over gjennomsnittet interessert og er leder for Dehler klubben i Holland. Dehler båtene er hans lidenskap, særlig Dehler 43 CWS, og de har ikke bare 1 båt, - men 2 like, en i kanalen i Holland og en i Portomao..:) Skikkelig fan da eller.. he he Lever kun i båt hele året, - drar mellom båtene og nyter kun de gode varme dagene på hvert sted.. Ja, det er vell ikke så dumt.. Morsom tanke! – og alt er mulig hvis man bare vill nok.. Velig morsomt å se andres båter, særlig - når vi har helt lik.. Han kunne jo svare på det meste, kjente båten fra innerst til ytterst, og vi kunne veksle noen erfaringer sammen.. Det er bare oss som har denne type båt i Norge, så ekstra moro er det med slike treff. Senere kom de bort for å se vår båt, ja – han ble jo neste blank i øya, og ble så begeistret over alle de forskjellige løsningene Truls hadde gjort! Mange av dem ville han ha også på sin ”Sea rose”.
Vi hadde en kjempe koselig middag med de på land, så nå har vi innbydelse til dem i Holland på vei hjem fra turen vår.. Morsomt!! ?

Noen dager senere fikk vi mailer fra ivrige medlemmer i Dehler klubben i Holland for å se bilder av løsningene våre.. he he Ja ja slutt å mas… Vi er blitt kjempe glad i båten (huset) vårt, her trives store og små. Stor og romslig + at den seiler bra.. Perfekt langturbåt! Har også fått mye skryt av den på turen vår.. Noen har til og med spurt om hvilket år den er fra i 2000, - tror du Olsen ble 10cm høyere da eller..:)

Villamoura Marina, jålete havn..
Deilig med litt luksus nå så vi går inn i marinaen, - da Truls sjekker inn skulle ha skrive inn siste havn – oj ja når var det?? Jo – det var helt tilbake til Cascais i Lisboa! Det var for 3 uker siden, men det har jo bare vært deilig og varmt vær de siste 3 ukene, så det har vært utmerket å nyte den tiden på svai.. Men nå var vi veldig klare for å fråtse med både vann og strøm..he he. Dette var en skikkelig rikmanns plass, - bare store Yachter og en norsk privat ”ferje” ligger til kai! Lignet en Røkke båt, - med mannskap selvfølgelig!

Neste dag blir en lang skole dag – men veldig varmt! Klokken to må vi finne på noe.. Stranda eller Aqualand!!?? ”Agualand ” er enstemmig vedtatt, og ungene er klare på 2 minutter, der er dem ikke vonde å be for å si det sånn..he he Vi hiver oss i en taxi for å få med oss de siste timene før det stenger klokken seks..
Har ikke men kommet innenfor dørene så blir vi skikkelig lekene alle mann.. ”Thunder Coaster” i vann, ”JAAAA” – kom igjen! Alle hiver seg på og er klar for en helt sinnsyk tur, - alle inntar plassen i vogna og blodpumpa starter - å herregud – vi ser på hverandre med redsel i blikket!! Nå starter det, - det begynner med å gå 60grader rett opp 50 meter, - det piper og skriker i hjula, maskineriet sliter med å få oss opp, det går i hvert fall veldig tregt! Når vi kommer opp kan vi nesten se hjem!! – vi kjører en runde oppe på toppen før banen heller litt nedover også utfor stupet! ”ÅÅÅÅÅhhhh” - alle skriker og jeg tror at hele kroppen min nulla ut et lite sekund!!! Makan til fart og utforbakke, vi går rett i vannet, og på an igjen med ny runde.. Det ble tatt bilde, - ungene sitter og storkoser seg, - mor og far har et utrykk i ansiktet som kunne skremt satan på flatmark!! He he
På slutten av dagen er Marthe uheldig og får slått opp fingeren sin mens hun sklir på en av de lange vann rutsjebanene.. Det ble mye blod, - men vi fikk henne fort til Røde kors teltet, - gudskjelov var det bare en rift i fingeren - så det var ikke så ille som det så til... Å Marthe var like blid da hun kom ut.. Tøffe jenta mi det se…?
Tross uhellet til Marthe var det en vellykket dag med mye moro!

Tavira – Portugals svar på Venezia..:)
Kast loss! – turen går nå til Tavira.. Vi har fått noen anbefalinger om steder langs Algarve kysten - fra en familie som bor på Svalbard og skal på langtur neste år.. Morsomt! Derfor blir dette neste sted på reisen.. Det var en flott dag på havet, tok oss tid til å bade, - spise middag og bare nyte roen og synet av delfiner som besøkte oss nok en gang..

Fiskeutstyret til Portogiserne og Spanjolene ligger og flyter overalt! Det må man følge med på hele tiden! Flaks!!! - vi fikk aldri den dritten i propellen!! Det er helt sjukt hvor mye ”fiske pinner” som ligger og flyter nedover.. Det er bare å komme seg ut på dypt vann, så er man skånet for de aller meste.. Merkingen er dette utstyret er det ingen regel på, - i så fall er det ingen som holder seg etter boka. De legger ut alt fra klare saft flasker – sorte plast poser – sorte 5 liter kanner – som bare flyter i vannet. Annen variant, som tross alt er litt bedre, er de trepinnene med flagg, og gjerne et tau flytende ved siden av.. Så man kan ikke sitte og sove her nei… Her må man være på hugget!! He he

Klokken 21.00 ankommer vi Tavira – for en idyll – her ligger det kun 3 – 4 båter på svai. Det er veldig grunt der inne så det utelukker store båter å gå inn, + at det var veldig trangt der inne. Man lå på svai i kanalen inn til byen og det var godt skjermet for alle vindretninger. Vi leter litt for å finne en bra plass + at vi må tenke på tidevannet slik at det er vann under Thea da vi våkner dager etter.. Da vi går inn er det flo. Kartplotteren var ikke helt oppdatert der inne, vi skulle gå på ankringsplassen innerst i kanalen, men på vei inn forsvinner vann dybden fortere enn vi aner.. Dybdemåleren vår viser fot så vi må dele på 3 / - 20 fot – 10 fot – 8 fot – 7 fot Å dæven!!! Vi må stoppe… 6,6 har vi ikke vann under kjølen lenger – da står vi på!! Det er helt vind stille, så vi går rundt, snur skuta og finner oss en bra plass på 20 fot dybde, - her var det trygt med tanke på flo og fjære. Det er fortsatt stor forskjell på flo og fjære.. Flo = + 3 meter Fjære = + 1 meter.
Lyset slukker og full månen skinner fra en skyfri himmel på oss – dette synet, kunne vært et postkort av de sjeldne…

Det ble jolle tur til byen og vi måtte ro hjem, bensin kanna var ikke med.. Men tid har vi jo nok av, så da gikk den dagen..
Det var en flott camping/telt plass på andre siden av kanalen, der vi lå på svai, - det var mange restauranter, barer, herlig samba musikk og nydelige strender; - masse liv og røre.. Så fikk vi servert en av de deiligste sangeriaene vi har smakt.. he he
Vi nyter ferdig laget Paella i parken – rett over på øya ved siden av oss og båten vår ligger på utsiden - siestaen tar vi på stranda 5m nedenfor, mens barna leker i sanden og lager hotell til krabbene med blekksprut skjell og andre skjell. Salatbollen til a mor blir brukt som basseng til fiskene på hotellet… ? ”O yes this is the real life!” - Tavira er et fantastisk sted..:) Etter nesten 7 uker i Portugal, går nå turen igjen til Spania. Tiden i Portugal har vært kjempe fin. Portugal er et perfekt ferie land!! Hit skal vi flere ganger!!

Ayamonte – ”livet er tilfeldigheter” eller ”er våre møter allerede bestemt???!!”
Vi la oss på svai igjen – men nå i elven Rio Guadiana mellom Portugal og Spania. Her var det skikkelig med strøm på tidevannsforskjellene.. Det var så bra med strøm at vi hadde styrefart der vi lå.. Vi kunne bare ratte oss bort til naboen får og ta en prat, og plutselig seilte vi oppover elva, oj, - her har vi ikke vært før..he he Ny utsikt hele tiden.. Makan har vi aldri hvert med på..:) Da vi skulle inn til byen med jolla, satt vi bare å styrte med årene, strømmen førte oss av gårde i 2 knop og vips så var vi i havnen..:)

Vi har ikke men kommet oss ut av jolla, så finner vi en idyllisk dyrepark midt i byen, - ungene blir jo helt i ekstase hver gang det er dyr rundt dem.. Byen var utrolig koselig, - flotte parker og utmerket gartner arbeid, - mye å velge i når det gjelder restauranter og shopping.. Turen går opp i trange gater og smug, - stopper opp utenfor en kirke, - den ligger litt opp fra restaurant gata, et vakkert skue med spot lysene stilt inn på de flotte utsmykkingene..
Mens vi står og glaner, så blir Tobias kommentert med at han går med vesten sin på land… - Han har fått beskjed om å gå med vest ha se.. he he. Vi prater litt med dem, - det viser seg at de er et par fra Holland og seiler med den båten som vi lagt merke til nedi havnen, - en racer seiler ved navnet ”Titan”, - kan ligne litt på en ”Ravage 36”. De var på alderen vår, med en liten nydelig hund som lignet en ”dverg terjer” ved navnet ”you me”. Ungene ble jo storm forelsket og ville ikke dra fra denne nydelige hunden..:)
Plutselig sitter vi ved samme bord og praten er i gang, de var kjempe koselige.. Treffer utrolig mye hyggelige mennesker på turen, verden er full av hyggelige mennesker – det er i hvert fall flest av dem…?
Etter at vi har bestilt oss litt drikke, - skal Tobias ha sitt berømte sugerør, dette ordner han selv, ALLTID! Vi spør servitøren om hva sugerør het på spansk igjen, ”Sorry, - det vet jeg ikke sier hun!” ehe Jaha, ”er du fra Portulgal? – ”nei, jeg er fra Casablanca i Marokko!” - ”Næææ, er du det.. ”dit skal vi” – Så bare rant det ut spørsmål på spørsmål…”å det hadde vært fint om du kunne hjelpe oss med litt info rundt dette landet og hva vi skal forholde oss til???”
Jenta lyser opp og sier hun gjerne vil fortelle om landet sitt til oss.. Vi blir enig om og komme neste dag for å ta en middag og et lite møte om Casablanca, - herregud så heldige da, - her kommer vi til ”dekka bord” og hun snakker ok engelsk, men flytende fransk, - det er Marokkos andre språk - det lærer de på skolen der nede..
Vi avslutter kvelden i ”Titan”, de skal tilbake til Portomao og legge båten der for vinteren..

Etter Theaskole neste dag, går turen ut til havet for å ha svømmetime, der er så varmt at det koker inne ved land.. Det er helt oljeblankt vann og disen ligger tett over oss, - vannet og himmelen går i ett – merkelig lys og ingen kontraster.. Men hva gjør vell det, når det er 24C i vannet!! Utrolig deilig for kropp å sjel! Fam. Olsen ligger og flyter på kroppene sine midt i mellom Portugal og Spania og blomstrer!! He he

Kvelden kommer og vi går til restauranten der vi skulle treffe Fatima, praten går og vi ”hagler” henne med spørsmål!! – hun kunne fortelle oss mye om landet og de forskjellige havnene langs Marokko kysten.. Hun er så søt da, - virkelig spennende å høre henne fortelle – ingen ting å grue seg for – bare moro!! ? Tenk nå står Afrika for tur!! Tanger – Casablanca – Essaouira – Agadir!! Onkelen hennes Titif, - skal møte oss i Casablanca og guide oss der nede med Taxi bilen sin.. Genialt!! Marokko here we come!! ?
Før vi går, tar vi masse bilder av henne og oss, som vi kan gi familien hennes da vi treffer dem.. Også et bevis på at vi har truffet henne.. he he

Turen går til Sevilla, nok et mål er innfridd.:)
Vi har nå bestemt oss for at Ayamonde er utgangspunktet for å leie bil til Sevilla.
Det var ikke lett å finne en 7 seter bil til utleie, Heidi og Øyvind ønsker å bli med. Så det blir skikkelig stor familie på tur.. Vi fant en nett café’ med mange data maskiner, så det satt vi og koste oss alle sammen noen timer, - Tobias spiller på internett, Marthe er på SMS, pappa skriver mailer, - jeg leter etter Hotell og finner en ledig utleie bil i Huelva, vi fikk bestilt og turen går til Sevilla morgenen etter den 26 sept. klokken 10 – vi har da bil i 4 dager!!
Da går turen til Sevilla med et besøk i Nord – vi har fått anbefaling om ”Sierra de Aracena” ca. 1,5 time med bil fra Sevilla. Tut tut – nå bærer det av sted for å se mer av Andalucía!! ?

Inn i Sevilla som ikke er noen småby akkurat, kjørte vi rett igjennom og tilbake igjen så fant vi hotellet til slutt, etter 1 times tur i byen har jeg også nå blitt kjent med det ene hjørne av Sevilla, - traff det samme hjørnet opp til flere ganger!! He he Der bodde vi på det gamle Expo 92 hotellet, litt sletent var det begynt å bli, men pytt pytt. Alle hotell var fulle nå i Sevilla asså. Utrolig mye folk her på denne tida for da er det ikke så varmt sa de.. jeg veit ikke jeg med sine 32 gr??? Varmt nok for oss i alle fall!!
Etter sight seeing i byen var vi alle enige om at DETTE ER EN HELT UTROLIG BY!!! Det viste vi jo, har lest litt og sett flere tv program hjemme om denne fantastiske byen, hit skal vi igjen!! Å vi ble ikke skuffet for å si det sånn..
DERE BARE MÅÅÅ TA EN HØSTFERIE I SEVILLA ASSÅ! Det er såå flott og såå mange historiske bygninger, vi går og tråkker på 2000 år gammel sten, - aldeles nydelig her. De trange små smuga og det bare MÅ være her LADY OG LANDSTYKERN SATT!!
Vi fikk med oss en intimkonsert med FLAMENCO dans og sang, utrolig moro - også selvfølgelig når en er i Sevilla! Så bar det ut i gatene for å finne flamenco kjoler så vi kan opptre snart hehe Det endte med artige forklær som så ut som ekte flamencokjoler bare at det mangla litt bak.. så da blir det jo ekstra artig kanskje når vi skal opptre på karnevalet et sted og er flotte foran og nothing bak..hhehe
Det var vanskelig å forlate en slik by på så kort tid, - MÅ TILBAKE!!

Så ville vi finne ”FERDINAND SOM SITTER UNDER KORKEKEN OG DOFTAR PÅ BLOMMORNA”…
Klokken åtte på kvelden forlater vi Sevilla, for å finne et deilig sted i fjellene… Vi hadde vært innom turist kontoret i Sevilla, så vi hadde fått flere stall tips før vi dro, vi fikk vite om en flott gård, med dyr og perfekt for både store og små.. Etter ca. 1 times kjøring finner vi jaggu en HACIENDA (liten spansk gård) med sånne gjerder rundt som du ser på rike farmer fra Mexico på TV vet du.. og her leide de ut verdens mest sjarmerende rom og leiligheter. Hotell med Country stil, hestene i stallen, grisene i gjørma og all Hjorten som løp rundt på et stort område, rett utenfor resepsjonen..
Vi fikk en liten familie leilighet bak hovedhuset, følte plutselig at vi var på Hemsedal en sen høst weekend..- for nå var det blitt kaldt, - gradestokken hadde nå krympet ned til 14 grader brrrr.. Ja ja det er jo Høstferie!!
Heidi og Øyvind fikk dobbeltrom med malte sengekanter og lamper og en sånn Romeo og Julie veranda med utsikt utover åsryggene med pinjetrær og vinstokker.. Ja, det mangla bare en spanjol borti skyggene her som sang opera fra Don Juan… Sååå romantisk da! Yes – her har vi fått det vi ville ha.. He he

Frokosten nyter vi neste dag under vinrankene som henger i taket på terrassen, utsikten er ikke noe å si på.. Etter frokosten bærer det av sted i fjellene, der ute skal vi nok finne kork eken, de er jo stor produsenter til alle vin korkene i Europa. Tobias tenkte at vi kanskje skulle se en liiiiiten Ferdinand.. Var ikke helt sikker på store – de kan jo bli stukket av en veps i rompa og da veit dere åssen det går…væææ DA KOMMER NEMLIG MATADORERNA, TOREADORERNA, ESPANJOLERNA OG HELE SULLAMITTEN … også nå som vi hadde det såå fint.. hehe .
Det ble en uforglemmelig tur på fjellet! – Marthe og Tobias har hatt opptelling og vi kunne se alle disse dyrene på de 3 timene i fjellet, geiter – kuer – okser – rapphøns – slanger – griser – hjort – ørn – ville hester – katter – falk – sauer – rådyr og villsvin.. ”Vi har jo kjørt igjennom en dyrehage vi, avslutter Tobias!”

VI TRAMPER I GULVET MED SAMLA BEN OG ARMA RETT OPP= OG ROPER AT DETTE VAR EN SABLA FIN TUR!! - OH LE!!!

Haglebyger og is på båten!!
Nå er vi igjen veldig klar for å seile og komme oss ut på havet.., - når vi har bestemt oss, - så går vi.. Men vi er ikke helt heldig med været, men vi tenker at det går bra for vi skulle bare gå 30 mil til Mazagon. Dagen før hadde vi lastet ned noen gribb filer, så vi hadde sett at det kom skikkelig torden og møkka vær den nærmeste tiden..
På vei ut fra havna og i elva møter vi store bølger.. Vi fikk melding på VHF’en fra Marelia at det var skikkelig guffent å gå ut, og at de hadde hatt lyst til å snu.. UPS!! Dette var det de vi snakket om da vi gikk inn, - her må det være guffent å gå når det er store bølger!! Ja, - her var vi – ååå dæven – det gikk i 6 knop og vi hadde 3 knop medstrøm, vi ble igjen kastet ut på havet..he he Det slo store bølger inn i båten og dybde måleren viste mindre og mindre… Her måtte vi kjøre zikk zakk Jeg kjørte og Truls ropte kurs, det var satt opp staker langt ut på den hvite sektoren, så det var skikkelig lang grunt.. Men bunden var ujevn og det var nok store sand dyner som hadde fokket seg, og som gjorde de store utslagene på dybde instrumentet.. Vi hadde stor fart og båten slår i bølgene, Thea liker ikke de krappe bølgene så det er skikkelig smell hver gang de treffer baugen, riggen slår – seilene blafrer – hvor er det vann nok???!!!.. - nå visste måleren 6,5 f….--- hææææ å herregud nå står vi på!!! Vi kjente båten svingte seg på sanden – alt nulla ut – vi sto på noen sekunder før neste bølge tok tak i oss og kastet oss videre, - ingen dramatikk – men du kjenner at du lever…ehe.

Etter en fin tur mellom fiskestenger og fiskebøtter, ankommer vi Mazagon.
Stor og fin havn men, - dødt, alt var stengt og folka var borte! Det er nå første oktober og sesongen er over, det var merkelig hvordan det forandret seg, - med tanke på folk og vær.. Turistene var borte og været ble dårligere! Noen fordeler ble det for oss båtfolk, - det var nå halv pris i havna…

Truls måtte ta ut vann tanken på brygga i Ayamonda, - for å få tettet hullet i tanken vår.. Vi er nå møkka lei vann i båten. Fra vi startet hjemmefra, har vi vel måtte tømme båten for over 200 liter vann.. Ja det er noen timer på knea for å si det sånn… Det er litt og ta seg til hele tiden, båten tar mye av tiden, både frivillig og ufrivillig.. Sånn er det bare.. Så før vi dro fra havna hadde vi fylt 100 liter på den plastikk vann posen vår, vanntanken måtte tørke.. Da vi skulle lage mat, var det ikke vann!!?? Neeeeiii, nå lå alt dette vannet også i bunn av båten, ere mulig æ!! Vannrenseren var igjen lekk og vann pumpa hadde gått hele veien… Sånne innendørs basseng i båt er ikke å foretrekke..ha ha

Det været vi fryktet skulle komme, - kom!! Det lynet og tordnet, rett over huene på oss, - det er ikke moro å være i båt da skal jeg fortelle dere.. Da det sto på som verst rett over oss, - kom det også skikkelig med hagel – det lå IS! IS! IS! - på hele båten vår!!! – isen var 5x5mm stor, skikkelig fin i drinken vet du!! He he Nei, fy søren det var helt sprøtt!! Vi var ikke så ille høye i hatten da gett!!!
Senere på dagen fikk vi høre at Sevilla fikk det samme været som oss. Der var det fullstendig KAOS, - biler hadde kjørt inn i butikker, for det var jo plutselig vinterføre i en by som IKKE vet hva kuldegrader er… Herregud, der var vi for 5 dager siden og hadde +32c varmegrader!! Vær er et STORT mysterium!!

Rota/Cadiz, - siste stopp før Afrika..
Ut fra havna og på vei til Rota kommer Guarda Sivil mot oss,- ”Truls betalte du ikke havne avgiften???!!” ”Ehe jo” – Det ropes i høytaleren på dekk – STOPP!! De forteller oss at det er militærøvelser i området og at vi må gå ca. 4 mil rett vest!!
Phu! Oh yes – den er grei, vi takker og bukker – så dro vi!! ADIOS!!
HURRA – Truls drar reisens første fisk!!! Gull makrell, - alltid moro å få fisk, alle heier på Truls og middagen er reddet!
Vi ankommer Rota før natte mørket og der står Marelias nye mannskap de neste 14 dagene, - ”Strammeren” står på brygga og tar oss godt i mot..

Det er tid for å vaske klær, ja så gikk den dagen..hehe På vei til vaskeriet traff vi et hyggelig lærer par fra Steinkjer!! De hadde vært her på ferie de siste 8 årene..
Vi treffer de igjen senere på kvelden og tar litt drikke sammen + at de låner ut nett tilkoblingen til oss på hotellet.. Moro å sjekke mail og lese alle de hyggelige brevene som kommer fra NORD!! Igjen tusen takk – vi elsker det..he he
Så viser det seg at han var søskenbarnet til moren til Ulf Petter Lande, som jeg jobbet sammen med på Glomma Papp..- sprøtt da! Verden er ikke stor!!

Fisketur…?
En tur til Cadiz måtte vi bare, vi satt oss på ferga i 20min så var vi der..
Vi måtte finne et sted der vi kunne få kjøpt et oversiktkart over Marokko, - noen bøker etc.. Vi finner en båt butikk på den andre siden av byen, vi setter oss i taxi og finner butikken.. Alt det vi ønsket oss kunne de dessverre ikke hjelpe oss med.. Men så hjelpsomme da, - de ringer bokhandelen i byen og der fant dem frem de kartene vi trengte og reservere dette til oss.
”Bossen” i butikken tok seg god tid og så vi måtte nesten kjøpe noe, vi tittet litt på fiskeutstyret i butikken hans.. Da skal jeg si mannen våknet ja, - han babler i vei på spansk å vi prøver å henge med, - han plystrer – og brummer – plopper med fingeren i munnen, - ja, det betyr at vi ikke skal ha så stramt snøre med en gang, fisken biter på!! He he Armen og ben på kællen er høyt og lavt, vi henger med og sier - si, - si, - si, - prøver å si det på de riktige plassene da.. skjønner u??!! ? Herregud så komisk, vi holder på å le oss hjel av denne mannen med alle lydene og spansken som går i 120..- etter hvert blir det hele veldig likt spillet ”Fantasi” – der vi mimer til hverandre.. Vi forsvinner ut av butikken og ler til hverandre, kanskje er vi er noen erfaringer rikere på tuna fiske! – den som lever får se.. he he Vi gleder oss virkelig til våre nye fiske opplevelser ute på havet.. he he

AFRIKA HERE WE COME….!!!!
Lørdag 6.oktober var vi tidlig oppe og kastet loss kl. 07.00. Nå var vi på vei til Afrika/Marokko/Tanger. Ingen vei tilbake når en har bestemt seg. Da er både kroppen og hjernen innstilt på å ta det som kommer og det er veldig rart å tenke på hvordan en innstiller seg på ukjente og usikre ting. Ikke som hjemme at en alltid har noen en kan kontakte eller ringe til lett for hjelp, eller at alt rundt en er kjent og kjært med språk og terreng.. Her er det en spenning som er helt utrolig, men som en venner seg til og i hvert fall vi takler bedre og bedre etter hvert. Marelia og vi går sammen og det er kjent og kjært nok! Vi sier ikke så mye når vi går for begge båtene tenker det samme og det er det. Vi bare går stille ut fra havna i mørket og vinker til hverandre og gir tommelen opp! Vi er sammen om det som skjer og det trenger ikke ord..
Gud, så vakkert det var å se byen Cadiz i soloppgang, det var et fargespekter av gul/rød/oransje/blå som ga et helt utrolig lys mot de store kirkene og husene i den gamle bydelen… Sukk!! ?
Har ikke vært ute på havet mer enn en time, så kommer jagge HVALEN opp på siden av båten..- ”oh my God!!!!” Svelg, svelg… der ligger kanskje et kjøttstykke på 13 tonn og flyter i vann skorpa, - puster og blåser vann!! Helt sykt stor skapning, - takk for at du valgte å ”svømme på riktig side av veien” eheh Den var bare 5-7meter fra oss altså!! Vi fikk tatt bilde så nå har vi bevis… De måtte vi bruke mot barna senere på dagen..

Etter noen timer i sol og lite vind, går vi for motor stødig mor Gibraltarstredet der vi skimter lange tankbåter som kommer fra Middelhavet. Vi må gå litt nærmere så vi krysser stredet der det er smalest så vi slipper å kjøre sikk sakk mellom de store tankskipa.. ”Tenk å få motorstopp her æ ler vi..he he” - Skråsikre som vi er på vår Yanmar 48..he he, ”Ja, det er noe dritt”
Litt senere, trur u fader ikke, -neeeeeeeeiiiiiiii!!!!! – motoren hostet 2 ganger så var det STOPP!!!!

Motorstopp i Gilbraltarstredet!
Så er det bare å kalle opp Marelia - på VHFen; Marelia, Marelia dette er Thea ---- MOTOREN HAR STOPPA …!! Dett var dett. Da er det bare å starte med rensing av dyser, slanger og filtere.. Marelia kommer inntil oss de kaster tau over og vi fester hverandre sammen. Plutselig sier Tobias; ”nå er vi jo en KATAMARAN!” Suverent! Den gutten er ikke rådløs se - flink til å se det positive i ALT! Gutta kommer over til oss, og de slurper og slurper diesel og begge båtene bidrar med filtere og slanger og verktøy. Slangen og dysa er tett, og Tobias mener at nå har alle vært forkjøla og tette i nesa.. Thea også… Mens gutta skrur, går Heidi og jeg i 2-3 knops fart og side om side, kun med fenderne i mellom… på flatt vann går dette fint! Vi klarer å holde kursen rett mot Tanger i Afrika for her er det ikke snakk om å snu skal jeg si dere!! Etter å ha skifta og mekka i to timer harker Thea i gang igjen og vi kan nå gå for egen motor.. JIPPPIIII, - å det blir en god klem til gutta, snakk om å ha kompetanse ombord æ.. Suverent! Gjett om vi er glad for at vi er to og to båter nå som skal gå sammen ned langs Marokko kysten.. Gud, så flott at vi har hverandre og kan hjelpe hverandre!! Før vi stikker, passer vi jagge på å ta en felles middag også, før ferden går videre..:)

Vi løsner taua og synger av full hals; Noen barn er brune, noen lyseblå..hhee?, alle er forskjellig, men det er utenpå..

Så krysser vi Gibraltarstredet og er klare for innløpet til Tanger. Veit ikke helt åssen jeg skal forklare det, men vi gjør oss klare og, - Marthe og jeg finner skjerf til å ha på hue, og prøver å dekke oss til med lange klær.. Herregud, blir nesten litt nervøs av det her vi.. Vi nærmer oss og alle er kjempe spente, vi står oppe på setene og henger over sprayhooden og GLANER!! Inn fra sjødisen dukker Afrika opp med en by hvit og fin med en laaang molo utenfor. Rett til høyre for byen ser vi et høyt firkanta tårn som ruver over byen og vi skjønner fort at dette er en MINARET! Herfra roper imamene ut sine bønneinnkallelser og ALLAH AKHBAAAARRR hver morgen og 5 ganger om dagen. På venstre side av byen ser vi ei kjempelang sandstrand akkurat som i Spania og masse høye hus og hoteller langs strandpromenaden, men stranda er tom for folk… Å ja muslimer bader og soler seg ikke som oss nei. Her dukker det litt og litt kunnskap opp mens vi sakte siger inn mot havna. HVA KOMMER TIL Å MØTE OSS?? Vi har absolutt ingen idè, men masse forutinntatte meninger ligger der og lurer.. Vi har lest utallige bøker om skumle Tanger der det meste handler om smugling av narkotika, ran, drap og overfall og skumle mennesker og inn hit skal vi liksom.. kunne vi ikke gått til Madeira som vanlige folk a??

Da vi runder den ytre havna detter øya nesten ut av huet på oss for der møter vi de mest rustne og falleferdige store skip vi noensinne har sett i virkeligheten.. På TV ja, men her er jo vi liksom.. De er kjempedigre og midt innimellom ligger det ferger på størrelse med Kielferga, med Tanger – Spania i stor skrift på siden og bak lyser, en banner eller merke for TANGER – EXPO 2012!! Skal Expo til Tanger?? Gud – så kult æ…

Welcome, - Welcome!!
Men dette er ikke noe, mot hva som venter oss i det vi runder moloen inn i den indre havna!!! I vannet flyter all mulig søppel og dritt du kan tenke deg; kanner, plastposer, papir og noe svart merkelig vi ikke ser hva er med en gang; det siger ganske fort mot oss og det plasker rundt tingen… HVA I ALL VERDEN ER DET?? JO, EN NEGER PÅ EN SVART GUMMIMADRASS SOM ER UTE OG BADER!! Da han er noen meter fra båten plasker han godt med beina og hiver opp en arm og en hvit tanngard lyser opp og med et digert smil vinker han og roper WELCOME!! Gud, - tør nesten ikke se vi.. Kommer han ombord nå eller, det har vi jo hørt ørten historier om…
Vi står som fjetra høns og veit ikke helt om vi skal le eller grine? Vi blir helt satt ut, men greier å få stotra ”Thank you” - før vi siger videre. På de laaaange bryggene på babord side, ser vi plutselig at det står ca. 2000 negre og marokkanere og bare glaner på oss. De står rett opp og ned med arma hengende rett ned og stirrer på oss. Om vi glaner tilbake?? Vi trur ikke det vi ser rett og slett! Og da kjenner jeg meg plutselig FLAU! Hvem som glaner mest på hvem er ikke godt å si, men hvem som sitter med trumfkortet er det imidlertid ingen som helst tvil om, - litt vond smak i munn! Her kommer vi liksom i egen båt fra verdens rikeste land, mens de står bak piggtråd og høye murer og bare ser og ser og vi kan bare tenke oss hva de tenker…. Spania og Europa er bare en fjern drøm de kan se over til bare 4 nm borte, men som de kanskje aldri har muligheten å reise til..

Vi har anropt på VHF kanal 9, men ingen svarer.. Vi går rett inn mot gjestehavna der står 2 marokkanere og vinker og skriker på oss ”ala ala” Vi skal innerst i havna, bak en stor katamaran fra Spania, - største jeg har sett.. At de tør å ha en så stor båt her?!, - for ikke å snakke om hvilke signaler de gir de stakkars folkene her nede.. På venstre side av oss ligger en hel haug med eldgamle fiskebåter som ser ut som det reneste kaos! De har engang vært malt i artige farger, men nå er de bare artige.. De er fylt med gummidekk, skrot, gamle nett, tønner, stenger, møkkete fendere og et mannskap nok til ti båter på hver eneste en og alt er svart! På høyre side imidlertid er det jaggu små brygger med hvite båter på. Vi klapper til en tung og stødig lav fiskebåt, der står de parat for å ta oss i mot, - WELCOME WELCOME og de bare gliser… - dette er helt topp, dette går jo så fint som snus! – Her er vi - jippi jippi! Endelig er vi på Marokkansk jord!! Dette var jo ikke noe å grue seg for - alle er et stort SMIL jo!! Makan til velkomst skal man lete lenge etter i Europa i hvert fall..:) Da skulle dere sett Marthe og meg, vi var vell bare et speil bilde av alle de andre kanskje, - med de ”Ivo caprino” øya og 1,70 i ansiktet.. for den opplevelsen vi hadde inn havna..

Ikke lenge etter kommer Marelia inn, ”perle porten” he he.

På rekka står Tobias og tramper og roper ”Heeeeidiiiiii”?? ” Vi har blitt kjent med en mann i lang hvit kjole og en liten artig hatt og spisse gule tøfler!! Og og og han skal vi bli med ut og spise i kveld!!.. ” Jo da, det var MUSTAPHA! Han jobba for GOVERMENT som han sa og var ansatt for å ta imot alle turister og utlendinger som kom til Tanger. Han kunne syv språk, riktignok ikke helt, men på Rian nivå.. går fint med 10 -15 gloser på mange språk se.. men det viktigste var at han var et eneste digert flir og vennligheten sjøl og kunne godt engelsk! Ved siden av Thea sto en annen marokkaner med en snodig hatt på huet og kunne ikke få sett nok på Tobias og Marthe. Han gliste og tulla med ungene og de var i hundre over å møte så mange morsomme og hyggelige mennesker. Dette var jo over all forventning og det ble resten og!!!

Den første kvelden i havna i Tanger ble helt over vår forventning! Vi satte oss rett ned og tok en øl selv om det var RAMADAN her i Marokko. Det tok ikke mange minuttene så gikk sola ned og så begynte jallaen!! Øya på ungene datt nesten ut, vi hørte bønneinnkallinga fra mange minareter ljome rundt i Tanger som jalla inn til bønn! Artig!

Mustapha, - vår guide i Tanger!
Kl. sju hadde Mustapha spist sitt eneste måltid etter frokost før sola sto opp og var tilbake ved båtene like blid og mett!! Da bar det i vei inn i Tangers mange smug og smale gater! Inn i MEDINAEN som er et konglomerat av de smaleste gater en kan tenke seg. Der inne er det handel med absolutt alt mulig skrammel og skrot. ”Very good quality, very good price for you madame…!”
Det lukta gummi over alt og ikke skinn i alle fall! Inne i gatene var det lite lys, tett med mennesker i alle kreasjoner av kapper, burkaer, hodeplagg og tøfler hehe..
Vi holdt oss tett sammen og gikk usikre etter Mustafa som i full fart toga gjennom gatene med oss etter på slep. Vi ble hengende litt etter for her var det jaggu mye rart å se på.
Fattige som satt og tigde, små kaffebarer stinne av svarte menn (her drikker sikkert ikke damene kaffe..), høl i vegga som inneholdt verksteder der to satt på jordgølvet og fila fliser, unger som løp i gatene med brett med nystekte kaker på, vogner fulle av olabukser, små butikker med en planke til disk der de solgte klisne kaker med honning over, brødsjapper med stabler av flate, runde brød og noen rare hølete pannekaker og tynne leiver som ble stekt mens damene sto i kø og venta. Bakern hadde deigklumpen inni handa og den klinte han utover ei steinkake med gass under og da han hadde smørt deigen det tynneste jeg har sett utover plata, bråsnudde han leiva og vips; verdens tynneste pannekaker eller flatbrød. De ble lagt i en haug og damene fikk dem i et tynt papir i ca 20 cm stabler og gikk.

Teppebutikker der mennene satt bedagelig på en puff på utsida og passa på, messingbutikker med Alladins lamper og krukker og opiumspiper og alt mulig eksotisk. For dere som har vært i Afrika eller i Midtøsten er dette kjent, men dette er første gangen vi opplever dette så her er det mye som skal inn gjennom øya og for ikke å snakke om nesa!! Det lukter alt mulig og Marthe ser på meg med store blå øyer og vi er enige om at urin hører hjemme på do!! Bikkjemøkk, vaskevann, matrester og søppel lukter heller ikke all verden.. men plutselig kjenner vi risengrynsgrøten dukke opp i huet – i alle fall kanelen! ”ÅÅÅÅ sier Marthe - nå fikk jeg lyst på grøt!!” Ja, i sjappe etter sjappe ligger digre tårn med krydder av alle slag.. og det lukter i alle fall godt!

Oppe i gata tar Mustapha en sving og inn på et lite torv tett med selgere overalt på bakken! Alle selger det de har på et teppe på gata akkurat som gateselgerne hjemme. På teppet ligger pent bretta olabukser, skjorter i alle farger og fasonger, sko og tøfler, joggesko og ”adidas” joggedresser ( only copies from China) sier Mustafa, langs husvegga henger draktene de bruker, rosa, lilla, blå i de nydeligste farger med glitter og flaggemusarmer.. Vi blir bare stående og glane. Sååå mye fint!

Marthe og Tobias hadde arabisk gitar konsert med gutta!
Mustapha drar oss inn i en gang og opp ei trapp og da er vi i Sjeik Ali Ben Fy Fasans verden.. Digre persiske (Marokkanske selvfølgelig) tepper som dekker absolutt hele gulvet og langs veggene nydelige sofaer med digre puter i ryggen, lave bord foran med messingkanner på og pent dekte bord, plastikkblomster, treutskjæringer på veggene og i taka, bilder på veggene av Mohammed VI, som de elsker.
I hjørnet satt en liten kæll med rund fes på huet, lang kaftan og en gitar som han spiller på mens han synger Arabisk inspirert musikk. Tobias var ikke sen med å gå bort til han - nei, ”plutselig sitter gutten der å har konsert med ”Ahlaalla”
De to stor koser seg i hverandres selskap, synger, klapper og ler.. Marthe blir litt inspirert hun også, så der satt ungene mine og hadde konsert med ”Gutta” Helt utrolig!! He he
”You want typical marokkan food??” To tre kelnere svinser rundt oss og dekker det meste opp for oss. ”Yes, thank you!”
Det ble grønnsakssuppe, en pai med noe kjøtt greier inni med melis oppå, couscous med grønnsaker og kylling og søte kaker til slutt! I mens satt vi og så ut på folkemylderet nede på det lille torvet og folk som så at vi satt der opp vinka og smilte hyggelig til oss! Utrolig! Skulle ikke dette være skummelt a?? Var det ikke her dem robba og drepte alle dem så a?? Det roa seg fort skal jeg si dere, for makan til vennlighet og gjestfrihet har aldri noen av oss opplevd!

Mustapha forteller og forteller om det nye Marokko etter at de fikk ny konge. Alt er så mye bedre etter at han overtok. Han forbyr diskriminering, kriminalitet og kjemper innbitt for et godt samfunn preget av demokrati og vennlighet mot alle, men spesielt mot Europeere og turister. Ingen, absolutt ingen turister skal antastes for da kommer dem nemlig ikke tilbake mer og de reiser hjem og forteller om det fryktelige Marokko og Tanger! Og DET skal dem ikke ha noe av!! Derfor er det veldig strenge straffer for å så mye som å nærme seg tursiter på annen enn vennlige måter!! Nå kan jeg etter å ha vært på et par steder og ei uke i Marokko si at vi har ikke en eneste gang følt oss trua eller usikre på noen eller noe !! Det er helt makaløst! Alle vil prate og vite hvor vi kommer fra og alle vil snakke med ungene og ta på dem. De tuller og ler og har en utrolig humor og er vennligheten sjøl!!

Veldig annerledes lukter - vi klemmer igjen nesa, innimellom..
Neste dag var som følger; opp om morran og inn i bilen til Mustapha. En flott 7 seter med sjåfør! Vi dura rundt i Tanger og så på alle helligdommene, Kashbaen på toppen av byen der festningsbygga ligger fra gammelt av. Inni der bor det masse mennesker og vi rusler rundt i smug så smale at vi kan ta på vegga på begge sider, her ser vi fellesbakeriet som er et lite kjellerlokale med en brødovn og ved nedi som folka som bor rundt kan gå og steke brøda sine i. Det var derfor ungene løp med brett med kaker på ja.. de skulle til fellesbakeriet og steke dem!! Sånne er det over hele Tanger! Videre nedover bakker og smug kommer vi til et fantastisk utkikkspunkt over Gibraltar stredet og sjøen. Her sitter det mennesker og ser lengselsfullt over til det forgjettede Europa… Helt utrolig!

Slanger – Pyton!!
Dette er øverst på ei diger søppelfylling som er stupbratt med mot sjøen og laaaangt der nede bygges det noe veldig. Det er det nye vannrenseanlegget til Tanger! Suverent – vann skal taes inn fra havet ute i Gibraltar og sluses inn i anlegget for å bli rensa for salt og forurensing;; altså en diger watermaker! Videre i et smug finner vi tre beduiner som spiller og synger og svinger på dusken i fesen så dem går i takt med musikken. Her får Marthe og Tobias en hver på huet og må svinge med!! Rundt neste hjørne står slangetemmerne!! Herregud, nei dette liker IKKE JEG! JEG HAAAATER SLANGER! De spiller litt og drar tre slanger opp av kørja si en kobra og to andre forferdelige greier.. Plutselig skal Øyvind ha en av dem rundt halsen!! ”ÆÆÆÆrssjjj Øyvind ikke gjør det, Heidi trenger deg…” Heidi og jeg går laaangt unna …”Truls – nei, ikke, ikke..” - men det går bra og etter noen minutter, er dem nedi esken igjen. Puhhh! Hele veien går vi med DIRAM i lummene! Alle skal selvfølgelig ha 2 diram for sine tjenester! Det er en urolig fattigdom her og arbeidsløshet for analfabetismen er svært utbredt så dette er også en måte å tjene penger på!

Etterpå er det full fart til kashbaen igjen og der blir vi tatt med til en diger butikk de selger tepper! Jaha, her er det ned på krakker, en svært så tett høflighet.. service i form av servering av myntete i små glass og brus til barna….hmmm??! Så begynner showet! Det rulles ut tepper på tepper og historien om Marokko kommer på løpende bånd.. Sååååå kommer handelen!! Da skal det handles tepper og ser du for mye på et teppe skal det sendes fra dør til dør for oss og no problem!! For et ullteppe som riktignok er veldig pent skal de baaaare ha 13 000 norske kroner for! Veeeeldig billig! Vi er på seilbåt og har Machtabi tepper i Oslo så det blir ikke mye teppehandel på oss! Og DET er populært skal jeg fortelle dere hehe da forsvinner all service og den svært forekommende sjefen ser ikke opp på oss når vi går engang..

Safran, karri – sniffe pulver mot snoking…
Neste butikk er FARMACIA. Inn i en liten butikk med benker rundt vegga og samma showet en gang til. Her er det jo riktignok ikke så dyrt men vi blir lurt hele veien og det veit vi men er vi i Tanger så er vi i Tanger heheh. Vi får plastposer døtta i henda og ned i posene blir det dyttet opp i; te, kremer som er godt for alt fra huden til levra, safran og karri, kanelen til Marthe, sniffepulver mot snorking!!(kurert etter tre uker.. rart dem må operere sånt hjemme da liksom..), olje for slanking og kremer for psoriasis, Viagra og ikke Viagra..he he.. Her skal man jagge følge med i timen så det ikke blir feil i systemet hehe Det er ikke den ting denne ”doktoren” har for sykdom og nød! Ja ja, vi ler og shopper litt og veit vi betalte overpris med skitt au!

I nabobutikken skal vi handle klær! Beste kvalitet sier Mustafa(som har prosenter av salget akkurat i denna butikken..). Her kjøper vi da for høflighets skyld et par fine sko med glitter og en liten kaftan og et par hatter som dem bruker her.. vi skal jo tross alt på karneval etter hvert… Betaler alt for mye her og for sånne får du på gata i Oslo for en tredjedel av prisen, men nå er vi her da i Afrika og det er jo mye morsommere da..

Kjøtt og grønnsaker – ja, i Marokko var dette en helt utrolig opplevelse!
Nå skal vi handle mat!! Og det blir den sterkeste opplevelsen! Inn i matdelen av Kashbaen der det er som en diger hall full av all mulig slags mat! Her er det såååå mye mennesker at vi kommer nesten ikke fram. Først er det vanlige boder og foran bodene sitter gateselgerne og i mellom dette er det ca en meter å gå på og det er tusenvis av mennesker i alle fasonger og farger som haster inn og ut og bortover og trenger seg mellom og gjennom og jeg veit ikke hva. Vi er sju stykker og mister hverandre av syne med den gang.. - godt innimellom kommer høyden min til nytte, ser over alle huene på folk og har full oversikt..he he
Mens vi går framover i sneglefart dasker ribba høner oss i ansiktet og vi må passe på så vi ikke trår oppi skjørtet til dama som sitter nede på bakken og selger bønner og bananer.. Her får vi kjøpt oss høner, - ja det skal jeg si deg. De deler opp hønene i en fei, - i de tynneste fileter og beina får du med i en påse ved siden til suppe! Heidi og jeg handler grønnsaker av ei søt tannløs kjerring ved en bod som bare kan arabisk men vi handler i vei på fingerspråket.. vi ler og har det utrolig moro.. - og vi får det vi skal ha vi og det er tomater og epler og poteter og løk og sopp og alt mulig selger ho i ” Kilo?? Madame?” Noe annet skjønner ho ikke så vi gjør det enkelt og kjøper en kilo av alt og så deler vi i båtene etterpå. Etter en halv time inni her er vi helt pumpa så vi puster letta ut da vi endelig ser åpningen og kan trekke litt frisk luft, - for her går vi nesten og klemmer igjen nesa altså..

Ride på Kameler – de spytta og var rare!
Til slutt på dagen er det bare en liten tur ut av byen for å ri på kameler! Herregud, vi er helt svimeferdige, men vi tråkler oss ut av sentrum og opp i høydene bak Tanger. Her ligger millionvillaene og lyser over de grønne åsene! Her har Arabiske sjeiker bygd seg sommerhus og de er ikke snaue nei.. Langs gatene går bønder med geita i bånd og eslene rusler med bører på ryggen og Tobias syns det er ille moro… Etter en lang kjøretur finner vi endelig 5 kameler ute på et jorde og da er det vill jubel i bilen. Endelig skal vi ri på kameler!! Marthe og Tobias opp på en, Heidi foran og jeg i midten!!! Æsj de lukter sier vi igjen, men dette er jo ille moro da. Ikke bare moro når disse sure beista skal opp i stående for da blir det bikking og slanging, men opp kommer vi og etter en runde på 200 meter (alt for turistene veit dere) er det ned igjen og det er verre.. Hyl og skrik og latter og så er dagen over!

Helt til slutt bare en kaffekopp på Tangers dyreste og fineste hotell. Det ligger rett overfor havnen og er stor hvitt og majestetisk og koster flere tusen kroner for ei natt.. Her bodde Humphrey Bogart og Greta Garbo da de på 40 tallet spilte inn ”CASABLANCA” og her har mange filmstjerner og kunstnere bodd opp igjennom årene. Casablanca er både byen Casablanca som ligger lenger nede på kysten og fylket kan du si langs kysten av Marokko heter Casablanca! Jaha, da har vi vært her også!

Nå er vi så segneferdige at øya er full og sjelen må ha ro! Nå er vi ille spent på om båtene ligger der de lå eller om noen har lagt seg nedi et skott for å bli med over til Europa.. Men hva er det vi trur a?? At dette er ville vesten eller?? Neida. Thea og Mareliga ligger så fint så og venter på oss. Om det er rart ??

Nei, det er ikke rart, for å komme ut av havneområdet må du ha adgangspass fra myndighetene og politiet, i alle gatene rundt havna står det uniformert og væpna vakter og passer på og sjekker papirene til absolutt alle som passerer, det sitter tre politifolk rett oppå brygga ved siden av båtene og det går vakter langs gjerdene hele veien utover piren!! Hvis vi reagerte på piggtråden i Nord – Irland var DET bare barnematen asså!

Mohammedia–Casablanca, her skulle dere vært ”flue på masta”..:)
Neste morra er vi klare for å gå nattetappe nedover til byen Casablanca. 165 nm og enda ut i noe usikkert. Da vi går ut fra havna står gutta på fiskebåtene og vinker hyggelig til oss og ønsker oss god reise - ” Bon Voyage” ” Bon Voyage” - and welcome back! På brygga står Mustapha og er fornøyd med betalinga som var på den nette sum av 150 kroner pr. pers for de voksne, for alle tjenester, guiding, kjøring og shopping med vakt! Han fikk med seg Brynild gotteri, norske flagget, kort og små sokker til babyen sin og var kjempefornøyd! Han var det første vi så da vi kom og det siste vi så da vi dro fra Tanger!

Ut forbi alle negrene som sto på andre sida av havna og sendte slengkyss til oss, forbi de skumle skipa og ut i åpent farvann til alle de små fiskebåtene som vinka og hilste til oss da vi dro….

FARLIG GITT… SKUMMELT GITT…. NEI, NÅ FÅR VI SLUTTE Å TULLE!!! VERDEN ER FULL AV VENNLIGE MENNESKER OG VI SKAMMER OSS OVER Å HA TENKT SLIK OM DEM! NÅR VI ER HYGGELIGE, MØTER VI HYGGELIGE MENNESKER OVERALT, TROR VI NÅ!

KOM IGJEN FOLKENS – REIS DIT DU VIL – FRYKT IKKE MENNESKER ELLER FREMMEDE KULTURER – DET ER BARE SPENNENDE OG LÆRERIKT MENER NÅ VI DA..

SVARTE NATTA!!!
Flott seilas nedover kysten i nydelig medvind, med stø kurs mot Mohammedia. SÅÅÅÅ KOM NATTA!! HERREGUUUUD FOR EI NATT DET BLE!! Det ble SVART, SVART, SVART!
Etter å ha seilt fra Norge på sommerstid og nedover til Spania på forsommeren var alt nydelig og helt greit. Etter at vi kom til Spania og Portugal har vi ikke seilt om natta. Bare dagsetapper. Derfor var det et enormt sjokk å gå natta nedover Afrika kysten. Nesten umulig å beskrive men.. en kan kanskje tenke seg at dere skal ta ut båten ei skikkelig svart november natt og seile i ett og et halvt døgn i et farvann du aldri har vært før og uten noe lys fra noe sted. Ikke var det månelys, ikke lys fra noe på land, ikke var det båter med lys på noe sted og ALT var svart! Vi så absolutt ingenting rundt båten! Ikke en meter foran båten så vi. Og i dette mørket skulle vi sette båten på seil og den dura og gikk i 6 knop rett framover inn i det totalt ukjente! Det var helt forferdelig til å begynne med, men hva kan en gjøra da?? Snu? Eller finne ei havn?? Fins ikke flust med havner nedover her se. Ikke noe skjærgård vi kunne legge oss bak og vente på lyset heller, nei det var jo bare å gå det… Og venne seg til det etter hvert..

Vi har bare kartplotteren og radaren til å fortelle oss at ingenting er foran båten. Og den kan en sitte og fikle og stirre på ganske intenst, - faktisk i timer..!! Det er rart å skrive om det, høres ut som jeg er helt ”skrudd” he he Men det snåle er at en venner seg jaggu til alt. Etter noen timer MÅ en jo bare slappe av og ikke tenke på hva som kan være foran båten. Det eneste lyspunktet var når bølgene skumma ut fra piggen på båten og lagde lysfontener av MORILD i vannet. Noe sååå nydelig! Det så ut som Thea seilte gjennom et teppe av sånne stjernelys vi har på de små tujaene foran trappa til jul veit dere.. Blinkende nydelige små stjernelys rundt båten hele natta. Fantastisk!

”Opp mot vind og opp med seil – SNU NÅ!!!”
Vi nærmer oss nå Casablanca etter å ha vært innom Mohammedia havn som var pitte liten og det var ikke plass for oss der, så vi måtte gå til Casa for å prøve å finne ly der. Like før det blei mørkt og vi hadde en del bølger, men vi håpa å rekke frem før det ble svarte nattan.. Trur du ikke motoren stoppa igjen æ!!! ÅÅÅ nei ikke nåååå! Men det var ingen bønn. Fortsatt rusk i dieselsystemet og bom stopp. Nå kunne vi ikke mekke ute i bølgene så det var bare en ting å gjøre. Ut med et langt tau og binne fast i Marelia og begynne å taue oss.. Thea veier 13 tonn! Vi ble tauet i ca. en time og vi nærma oss moloen inn til en av Marokkos travleste tankbåthavner! Det kom digre båter ut og inn der skulle vi med båt på slep! Rett før moloen får Truls i gang motoren igjen og vi kan nå gå for egen motor. Herregud dette er den havna da, tusen containere på brygga og store tankskip overalt.. Ikke mye idyllisk for å si det sånn.. Vi har hørt at det skal være en OK dokk som vi kan gå inn i for å ligge på svai, - gjestehavna er full, - det ligger 4 båter der!! Etter at vi er klare for å gå inn og finne oss en plass, - stopper motoren igjen!!!! Neeeeeei, - neeeeeei, - OK, skriker Truls opp med seila opp mot vind, - SNU NÅ!!! Å herregud jeg nesten helt nervesammenbrudd der jeg står ved roret! Svarte, - hvorfor akkurat nå!! Ja, ja Marelia er igjen på plass og vinden øker, - typisk!!!! Vi blir tauet inn mellom tankbåter og rundt en lang molo ser vi at vi kan snike oss inn. Der inne tar Marelia en god sving for at vi skal få ut ankeret, vi ser at det ligger et digert vrak midt i sundet, de svinger godt unna det – TRODDE VI JA!! DA SIER DET NEMLIG DUNK!!
Heidi får rattet i puppen og slår lufta ut av seg, de har kjørt på og står bom stille!
Dette blir bare ekstra spennende, for nå har vi fart mot Marelia, som står stille!! Jentene med vært sitt ror, gjør de riktige tingene og svinger hver sin vei, - gutta hopper rundt på båten med fendere og båtene får en pen landing sideveis.. Phu.. jo da bena går som ei vifte de..
Nå ble det ny runde mot moloen, slik at vi får kasta anker, så må vi slippe tauet i en fart slik at vi kan feste tauet bak, - før de får dratt oss bakover slik at ankeret fester seg.
Endelig ligger vi trygt på anker begge to og da må vi sette oss rett ned og bare puste litt.. Gud, - ja alle lever!!! Truls drar over til Marelia med ei flaske vin og gir bort store og gode klemmer!! Tenk om vi ikke hadde vært to båter sammen da æ??!! Fått arabisk hjelp på havet, - eee, takk Marelia - at vi ikke trengte det..:)

Titif – har hørt vi kommer og venter på oss i havna..
Neste dag begynner den lengste innsjekking vi noen sinne har opplevd. Gutta drar i vei med jolla for å finne et innsjekkingskontor, men blir bestemt geleida tilbake til båten med Forsvaret som guide!! Gutta i forsvaret følger gutta bestemt tilbake med en diger ribb og de snakker bare fransk og er veldig morske. Lykken står oss som vanlig bi og i nabobåten ligger det jaggu en franskmann. Vi bort i jolla og han snakker både engelsk og fransk. Snart har gutta tødd opp og de henter dieselkanner og filtere til oss og vannflasker til Marelia. No problem! Fransk mann blir med som tolk og plutselig er de om bord alle sammen, - jeg har da prøvd i lengre tid å få tak i Titif, - han som er onkelen til Fatima som vi traff i Spania. Hun gav oss et telefonnummer til onkelen sin som vi måtte kontakte. Men vi klarte ikke å komme frem, det hadde nå vært opptatt i flere timer, - måte på å være opptatt da.. Da de store sterka kara kom om bord så de albumet vi hadde laget av Fatima også fortalte jeg at jeg ikke kom frem på det nummeret jeg hadde. Han tok telefonen min, - trykket 0 foran og plutselig var det kontakt, han rabla masse på arabisk, - der sto jeg, med munn oppe og var helt i sjokk… hææææ han finns – han har hørt om oss – han har ventet på oss – ere mulig!! Ja - da, han vinket oss ut i jolla – Truls og jeg kjørte etter dem helt inn i fiskehavna og der sto TITIF sammen med 200 andre marokkanere på brygga og vinket til oss, - vi fikk snakket med han, senere kom han bort til oss med drosja si og tok oss velkommen imot til Casablanca.

Tobias tråkket på glass!!!
Utover ettermiddagen bestemmer vi oss for å gå inn rett inni bukta der vi ligger. Vi ser at det er en liten brygge der og det ligger et par små seilbåter innerst i bukta. Vi er klare - Tobias skal skynde seg i jolla, - der ligger det flere søpleposer + en pose med kaffe trekkanna som knuste.. Den klarer Tobias og hoppe på barbeint!!, - ja der er helt grusomt!! Forferdelig opplevelse – Tobias gråter som jeg aldri har hørt han før – jeg kjenner jeg blir helt tørr i munn bare ved å skrive og i gjenoppleve denne hendelsen… Vi får stoppet den verste blødningen og får sett at han har fått skjært av den store ” tå puten” på toa si.. Når vi har fått plastrer det skikkelig og vi må komme oss til legevakten.. Tobias får tørket tårene og synes han er heldig som ikke kuttet hele toa.. - igjen klarer gutten å se det positive, - jeg er så utrolig stolt av han..

Politi skur i blekk, blomsterbed av oljekanner og vannski som gjerde!!
Vi dura innover i bukta til brygga innerst…. Der lå det ikke bare ett vrak men mange! Totalt opprusta digre båter slengt opp i sanda på land for full opprusting (ikke opprustning men til å ruste opp asså). Vi glana så øya holdt på å dette ut igjen – hva var dette for et sted?? Vi opp på land i kølsvarten og blir stoppa med en gang vi satte beina på land av en Politivakt med full uniform. Han så veldig steng ut og var fullt bevæpna og bare sto der. Vi luska på land og satte opp våre vakreste smil og mest uskyldige øyer og lurte på hva som venta oss nå.. fengsel i Marokko liksom var ikke det vi ønska oss mest nå..
Men under lua var de mest fantastiske brune øyne og et smil bredte seg over hele ansiktet hans da han sa på sitt perfekte engelsk; ” In shalla, WELCOME TO CASABLANCA, ”! Vi trodde ikke det vi hørte. Sååå hyggelig da! Vi tenkte at nå var vi redda og kunne bare dra med Titif inn til byen. Men den gang ei. På sitt hyggeligste vis fortalte han oss at vi nok ikke hadde sjekka inn ordentlig, men at det var ikke noe problem – han skulle ringe Polititet og be dem komme med en gang og ordne riktige papirer for oss. I mens bød han oss på kopp nytrakta mynte te i vakthytta si. DEN skulle dere sett! ET lite skur av grønne plankerester med blikkplate til tak og en liten veranda foran med blomsterkasser av oljekanner! Helt suverent!! Der inne i svarten satt det tre kæll som var vakter og passa på denne inn- eller utveien av havna. Ingen – absolutt INGEN hadde noen som helst sjanse til å komme seg usett ut eller inn av denne lille bryggetuppen nei! Rundt skuret reka det katter og bikkjer og over alt lå det slengt skrap og rekved og gamle båtvrak og jeg veit ikke hva.. Men Mukhtar smilte og lo og sa om og om igjen Welcome – in shalla! Han trykka henda våre og spurte oss om vi likte Marokko om og om igjen! Vi skrøt og skrøt og smilte og lo med!

Der i skuret venta vi i tre – 3 timer på Politiet som skulle komme sporenstreks! Det var jo Ramadan, og da måtte de jo spise først, men de kommer straks.. Jo jo vi har jo tid vi da så vi drakk te til det tøt ut av øra og sukkeret klistra seg fast til alt vi tok i ..

Innsjekking – mama mia !!
Så kom Politiet til slutt og vi ble stappa inn i to biler og kjørt inn på en av verdens største konteinerhavner! Vi kjørte rundt og rundt syns vi før de stoppa foran et langt lagerskur og inn dit ble vi geleida. Det var imigrasjonskontoret i Casablanca og der sto vi sammen med Fillipinske sjøfolk som skulle mønster av og reise hjem. Det tok sin tid der også. Papirer ble sirlig fylt ut og pass sjekka og kopiert. En tur på do fortalte oss at nå er vi virkelig på tur. I det vi slo på lyset inne på doene pilte kakerlakkene mellom beina på oss og inn i alle sprekker de fant. Vi bråstoppa og tissatrenga gikk over gitt! Fort au!

Seint på kvelden var vi endelig klarert med kort rundt halsen som sa at vi var sjekka inn og kunne tre inn i byen. Alle sju inn i drosja til Titif (drosjene er registrert for 6 personer + sjåføren i Casa og med en liten Tobias på fanget var også det lov hehe). Om den gamle Mercedesen tålte det var en annen skål…

Så skulle vi finne ut av havna. Titif hadde aldri vært her han heller så vi kjørte rundt mellom pakkhus og sikkert tusen digre gamle Scania lastebiler på vei inn i havna med last til conteinerne. De tuta og pressa seg fram med en iver du skal lete lenge etter, vi måtte kjøre zikk zakk mellom digre framdekk og prøve å snike oss imellom to av dem for å komme ut på veiene. Herregud for en opplevelse. Titifm, - ble så stoppa en gang av Politiet og ut med han. Han måtte ta med seg hele drosjemappa si pluss penger. Det ble 5min. argumentasjon, håndtrykk, klapp på skuldra, litt latter og akkidering og med en 10 – 20 diram rett i lomma på Politimannen kunne vi kjøre videre – i ti minutter ja for da var det en ny Politimann som stoppa oss. Samma prosedyra om igjen, ut med papirene, akkirering, leing og klapping og nye 20 diram så kunne vi passere. 5 sånne stopp hadde vi før vi nådde porten UT av havna asså! Og da var det bom stopp.

Stoppe bilen, alle ut, fram med passa og korta rundt huet og alle måtte sees i øya om det virkelig var oss det var bilde av i passa. Titif var riktig hyggelig og blid hele veien så vi fikk til slutt passere og han var veldig påpasselig med om jeg i forsetet hadde fått tilbake alle passa. Han telte dem om igjen og det var sju ja – da kunne han kjøre. Da fortalte han oss hvor MYE våre norske pass var verdt på gata i Marokko. Vi måtte holde passa langt unna vinduene når vi kjørte i gatene for smågutter var eksperter på å stjele fra dæsjbordet inn av vinduene hvis det lå en mobiltelefon eller for ikke å snakke om PASS!!

Endelig var vi i gatene inne i det sagnomsuste Casablanca!! Et folkemylder av rang men en gangske moderne by fikk vi se. Brede gater og shoppinggater som på Karl Johan hjemme, moteplakater ved veien med lettkledde damer på??? Her i muslimske Casa?? Jo da, det er veldig liberalt her nå sa Titif og fortalte igjen om den nye kongen de var så glad i som hadde ordna det! Damene for rundt i gatene med mennene ved siden av seg i alle slags kreasjoner og det var både med hodeplagg og uten. Trange jeans og kaftaner i alle farger. Mennene som i vestlige land og som fra ørkenen lenger inne i landet. Et konglumerat av folkeslag jeg sjelden har sett. Moro!

Sykehusbesøk i Casablanca!!
Vi måtte på et apotek med helsepersonell og der ble vi anbefalt sykehus og sying i tåa til Tobias! Titif, - så plikoppfyllende da!! Alt dette gjorde han fordi han hadde lovet Fatima og ta vare på oss.. Nydelig da!! ? Vi kjørte ned til et gratis sykehus som ei katolsk nonne hadde fått bygd rett etter krigen til folket i Casablanca.
Der ble vi henvist rett inn på operasjon salen, - ”åh hvorfor måtte det skje akkurat her ææææ..???” Dette var en helt forferdelig opplevelse, orker ikke å skrive mer om det, - Truls står og følger med på hva de gjør, mens jeg trøster og tar meg av Tobias, - jeg ble nesten kasta ut, for jeg synes de var utrolig hard hent og Tobias var helt skrekk slagen!!! Det ble 8 sting og 2 jævlige vonde sprøyter rett i såret, - tåa ble sydd igjen og gutten like blid, og super stolt for å fortelle søster og de andre hva han hadde gjort!! Dette hadde de fått med seg alt av, de hørte og så alt fra utsiden.. Tror det var flere i Casablanca som hørte gutten min skrike den kvelden… stakkars tapre Tobias gutten min!! Vi skulle ta stingene etter 8 dager!! Så var det å følge antibiotika kuren, og følge med på såret hele tiden, vi var livredd for infeksjon…

Deretter ble det pizza på pizza hut for det ønska han seg aller mest! Nå var det godt over midnatt og vi bare måtte hjem å sove. Men så enkelt var det ikke må dere tro for da var det hele mølla om igjen for å komme INN på havneområdet! Titif, - stoppa og stoppa og betalte og betalte muter til Politiet en rekke ganger før vi ankom vårt lille skur igjen innerst i havna. Der satt nattevakta i full uniform og lue, på en krakk med en primus foran seg i mørten og kokte mynte te!! Gud for et SYN!!! Havnevakta fikk sine 50 diram!!( = litt under 50 norske kroner) for at han hadde passa på jolla vår og så kunne vi endelig tøffe utover til båtene våre igjen. FOR EN DAG!! OG I MINST 35 GRADERS VARME.. vi sovna fort for å si det sånn…

Neste dag i Casa ble om mulig enda mer innholdsrik! Titif venta på oss ved skuret kl. ti på morran og etter nye runder med stopp og muting var vi ute i byen. Det ble en fantastisk shopping i den gamle Medinaen i byen. Der var det som jeg beskrev i Tanger med alle mulige ting å kjøpe. Vi handla i vei, T- skjorte, sko, veske, smykker og mer til.. Vi ble møtt med mange artige kommentarer og spørsmål om hvor vi kom fra og vi traff sjøfolk som hadde vært i Bergen og Oslo på båt! Alle ville hjelpe oss (og håpa på en liten peng selvfølgelig..) og Marthe ble forsøkt kjøpt av en far til sønnen sin på 17 år hehe stakkar.. Vakker ho se med hvitt hår og store blå øyne! Vi skulle på 2000€ for en mann som ville til venn sin i Drammen!!

På couscous hjemme hos familien til Titif og Fatima..:)
Til lunsj var vi bedt hjem til Titif og tanta til Fatima. Det bar ut av byen til et boligområde du bare har sett på TV. Det myldra av folk og unger i gata med ball og sykler. Da vi tøt ut av bilen sto de bare rett opp og ned og glana først – så lo de seg i hjel og slo seg på låra. Vi lo med og enda mer lo gutta…

Hos Titif hadde tanta dekka opp i finstua og den var fin skal jeg si dere. Hele stua var dekka med sofaer i de vakreste farge (burgunder og gull) og et rundt mørkt trebord midt på gulvet. Der ble vi plassert og servert et digert fat med Couscous med grønnsaker og lammekjøtt! Brus til unga og vann til de voksne. Vi spiste til vi nesten sprakk og så fikk vi beskjed om at Titif skulle sove en timer og det måtte bare vi gjøre også hvis vi ville.. Så da bikka vi oss først litt forsiktig over til sida i sofaen og til slutt dura vi og snorka hele gjengen. Vi var såå slitne at vi gapa og sov i en timer uten problemer. Det var helt heleriøs å se på.. Når jeg vokna lå det slengt 6 voksne folk i ei fremmed stue og sikla og sov.. haha Vi kom til oss sjøl etter hvert og ganske beskjemma satte vi oss opp og retta på sveisen. Da dukka tanta opp igjen med te og kaker og frukt og alskens gode saker.. Etter to tre timer kunne vi takke og bukke oss ut av leiligheten og inn i drosja til Titif igjen.

Hamam, - dusj og mye rent vann var luksus!!
Nå var vi klare for en ny runde i Casablanca. Det bar rett på HAMAM. Tyrkisk bad!! Etter noen dager uten dusj og vann var dette som å komme next to heaven spør du meg. Inn i et kjellerlokale med en hel haug med ferme damer som dytta oss inn i et dampbad for avlusing?? Vi ble spyla med slanger og kasta vann på av de ferme damene som lo og klaska oss bak.. Etterpå ble vi lagt på en benk og spyla på nytt før de gikk til med hampevott og klaska oss inn med ei svart grønnsåpe. De la seg på med all sin makt og skrubba tre ukers bruning rett ned i sluket! Huden flekka av og datt av i svære brune klyser og sluka gikk nesten tett etter all dritten fra kroppa våre.. Så ble vi spyla med vannslanger igjen mens vi sto rett opp og ned før vi ble slengt ned på benken igjen og da var det tid for massasje. De lo og masserte armer og lår med olje og såpe. Vi var til slutt så glatte at vi måtte holde oss fast i benken for ikke å skli rett ned på steingølvet. Så var dem ferdige og klokka var blitt seks og plutselig var alle damene vekk!! Vi titta ut og der satt dem alle sammen på gølvet inne i den ene garderoben og kasta innpå dagens måltid nr. to. Skrubbsultne etter en hel dag uten vått eller tørt. Dette fastings greiene i Ramadan kan ikke være sunt blei vi enige om da men..

Ute etterpå etter en kopp sterk kaffe var vi nesten segneferdige av behandlinga men godt var det!! Så er det bare å begynne å sole seg på nytt da..

Alkohol hadde de bortgjemt på et lager i Casablanca!!!
Til slutt skulle vi bunkre litt mat og ALKOHOL. Dette ble en av de artigste opplevelsene på hele turen! Titif visste om bare ett sted vi kunne få kjøpt alkohol i byen nå som det var Ramadan. Og ellers og forresten for gode muslimer drikker jo ikke eller..?? Men alle er ikke sååå muslimske se sa Titif…. Vi ned på et shoppingsenter og ut med passa. Ja, PASSA! Inne i butikken ei vakt med full uniform og lue og greier. Han geleida oss bort til ei dame bak en skranke og etter å ha vist pass om at vi var turister og blitt behørig skrevet inn i en diger protokoll, kunne vi bli med vakta som henta et digert nøkkelknippe inn på bakrommet! Der inne bakerst bak suppebokser og kjekspakker sto det paller med ØL! Vi lessa opp og vakta spurte om vi ikke skulle ha mer. Han hadde Heineken og masse forskjellig men vi tok Marokkansk øl og var fornøyd med det. Så skulle vi ha vin. Da bar det opp ei smal trapp til et loft der det var et helt vinmonopol aleine! Det var stabla kasser med vin utover gulvet og bak et gitter bur var den fineste conjakk, Wiskey og all verdens godsaker. Vi forsynte oss med det vi skulle ha og billig var det. Vin fra hele europa var det med franske og italienske viner kunne vi bare velge og vrake. Ned til kasse for å betale, men da vi skulle ut på gata tok ei av gutta i butikken en diger svart søppelsekk over hele vogna med øl og vin og kjørte hele vogna over veien og lessa det inn i drosja til Titif. Her går du ikke med øl og vin åpent i handa nei… Vi lo oss nesten i hjel og fikk et deja vu fra tider hjemme da det var pinlig å gå med polpåsan i handa.. og det er ikke lenge sida heller se..

Takk og farvel til Titif og Casablanca for denne gang…
Etter nye vrange vakter i havna var vi endelig ferdige med Casablanca for denne gang! Titif vinka oss farvel og vi la tilfeldigvis igjen noen flasker vin i bilen hans så ikke vaktene skulle se det og han var overlykkelig.. Mukhtar tok oss for tusende gang i henda og sa In shalla og Welcome back!! Neste gang vi kommer er det i alle fall en ordentlig seilehavn her, - sa han for den var faktisk nesten ferdig. Mangla bare pontonger og innsjekkingskontor.. Og da er det bare å komme --- bare en kommer forbi alle vaktene og Politiene som skal ha sitt før en kan passere… For et system!! Titif var oppgitt over all korrupsjonen i landet, men han mente Marokko hadde framtida foran seg og ville absolutt ikke forlate sitt rike der nede i Afrika og det kan vi faktisk skjønne.. Etter to dager med gjestfrihet og inntrykk var vi nå veldig klare for en ny kølsvart natt nedover til Essaouira Vår siste stopp i Afrika for denne gang.

ESSAOUIRA; - siste stopp i Afrika.
Det ble like kølsvart natt igjen, men nå var vi forberedt og det gikk fint det og. Det blåste en del med bølger og stress men det gikk unna. Vi går uansett veldig seint og da vi skulle inn i den verste havna vi har sett til nå!! Vi snek oss sakte innover for ikke å møte skjulte vrak eller noe annen dritt på bunn.. Bare fire meter på loggen kan jo være litt grunt hvis det ligger noe på bånn. Men DET var ikke problemet her.. Nei, det så bare ikke ut som det var mulig å få inn så mye om ei lita eke inn mellom moloen og båtene som vi så lå tett i tett innafor kanten. Da dukker det selvfølgelig opp en liten svart guttunge veivende med alle arma på moloåpningen. Han signaliserer at det er BARE Å KOMME IGJEN INNOVER…ja, ja så gjør vi vel det da.. Vi sniker oss inn mellom digre fiskefartøy og en steinmolo det står folk og fisker på. Jeg er usikker på hvor mange fiskesnører vi får med oss innover men det går bra…

Vi blir fortøyd utapå en diger redningsbåt. Vi klapper til kai og to mørke menn hjelper alt de kan. De løper rundt på båtene og tar imot tau og fortøyer før vi får sukk for oss. Tusen takk tenker nå jeg det var da ille til service da.. Men så skjønner jeg tegninga… Guttungen hopper om bord og stikker fram labba og sier freidig; sigaretts please! Ok jeg tar opp tre Marlboro sigaretter av ei pakke og gir han. (Alt dette fikk vi beskjed om å handle før vi dro!!) Han ser litt slukøra ut men går allikevel og sier ”merci”, så skulle han andre ha noen leker, ja ja, - Tobias ville ikke gi bort noe, han synes han har kvitta seg med nok tror jeg.. uansett så fant vi 2 leker i fra Mc Donalds, å han ble så blid som sola i Karlstad..:) Thank you!!

Byen er kjempe idyllisk å masse masse turister..
Men det er verre med havna, her er om mulig enda verre enn vi har sett til nå. Havna er stuvende full av digre fiskebåter og alle ligger inne i havna for i dag er det ID. Julaften og nyttårsaften på en gang for muslimene. Ramadan er over og festen er i gang. Alle har fri og alle SPISER!!! Endelig !! Innafor oss er den lille fiskehavna. Flere hundre små trebåter ligger sammenbundet i sundet etter at de har levert sardinene og silda de fisker. Det flyter i søppel og dritt og lukta er HELT UBESKRIVELIG!! Ram og stram og salt og spy!! Vi går en tur på land og titter litt og der finner vi den mest idylliske lille by du kan tenke deg. Rolig, vennlig rent og med masse flotte butikker eller verksteder der de lager trearbeider av Tuja treet! Tepper og gamle menn som hekler luer av den nydeligste ulla du kan tenke deg. Små haver med deilig musikk og te servering, tepper i alle farger og fasonger uten kjøpepress og mas. ABSOLUTT FANTASTISK!! Når en tenker over det, - er det jo ikke mange som sjekker inn i den verste fiskehavna når dem kommer til en ny by liksom.. de fleste ligger jo faktisk på hotell, og hotellene er utrolig nydelige og har vakker design på innsiden.. - men langt fra fiskehavnene, men vi har jo liksom ikke noe valg på det da.. Så ikke vær redd for å fra hit på ferie for da går man jo bare tur langs bryggene og syns det er riktig så pittoresk, - å gå langs fiskebryggene..
For Marokko er faktisk veldig å anbefale og ikke farlig er det heller!! Marthe og jeg stor koste oss med mange timer shopping helt alene, - så vi hadde det utmerket!! Avsluttet med Hamman, - der fikk vi utlevert en 10 liter murer bøtte og da var bare og væske og kline i vei.. he he

Truls har jobbet med marinerosen og spurt etter vann i flere dager, - jo det kommer det se, - han sa bare ikke datoen.. Etter 2 dager kommer vannet fra kummen på land og det igjennom en svær brann slange.. Tanken var fort full da for å si det sånn.. he he

Men maten skal man være forsiktig med, - alle vet jo det, men nå har vi vært på reise en stund og magen har vendt seg til annerledes bakterie flora.. Men allikevel kan det gå gærli!! Å det er noe dritt for å si det sånn.. Heidi ble skikkelig syk, og lå i flere dager.. Skjønner du blir møkka lei den skittene havna da, å når det er kun fluer som svirrer rundt deg, nedi en lugar i båten de 3 siste døgnene i Essaouira.. Stakkars, vennen..

Strammeren har tatt bussen til Marrakesh for å dra hjem til Norge, - vi velger å ikke dra dit i +45 grader og 2 timer i buss!! Vi fikk et utrolig hyggelig bekjentskap med Strammeren, og vi håper våre veier møtes igjen..:)

Takk for et fantastisk opphold – 11 dager i Marokko!!
Vi er nå veldig fornøyde og ønsker å seile 270 mil til Lanzarote den 17 okt. Etter litt mat og rigging er vi klare og vi forlater Marokko og Afrika for denne gang! Du verden for et eventyr!! Det har vært kjempe moro og vi ville ikke vært foruten.. Da vi smyger oss stille ut av havnen klokken ni om kvelden, - hører vi de roper; ”Bon Voyage” ”Bon Voyage” fra de svarte fiskebåtene, - men ser ingen.. Takk for et kjempe opphold på mange måter – med både gode og vonde opplevelser!!

”Lanzarote”, - nå er vi klare for litt luksus!!
Det er alltid deilig å se land skimte i det fjerne, og håpe på at det er riktig sted vi kommer til!! Nytt sted, nytt landskap – drit tørt!! Vi får flott vind langs land!

Smily4 har ringt oss på Iridiumen, de er på Lanzarote og venter på oss. – hvis vi ankommer i dag! Ok, - dette har jo store og små ventet på så lenge at det var ingen stor diskusjon, vi skulle til Rubicon i dag!

Rett ved flyplassen ser Truls i det fjerne at et stort seil skip kommer mot oss i en fantastisk fart!! ”HIT MED KAMAERA – se her folkens – skriker Truls!” Der kom TEAM ERIKSSON – med sin nye seilbåt og mannskap til Volvo Ocean Race. Den er 70 fot og veier 13 tonn – ja, det er like mye som Thea det, men bare 37 fot mindre!! Men så får de bare ta med tannbørsten da..he he. Fyfader det var kult – de kom i kanskje 20 knop og fresa forbi oss bare 10 m unna.. – litt misunnelse kunne jeg vell da se i øya til Olsen.

Vi klapper til kai på Marina Rubikon på Lanzarote etter ett og et halvt døgn og takk for at vi er i Spania igjen. Her er Smily 4, - endelig så fikk vi møte dem.. Velkomsten var stor og vi synes det var så koselig å se de igjen!!
Marelia var trygt i havn og på plass bare noen timer etter oss.. De fikk seg et hotell rom for natte, å det var godt det tenker jeg..:) Viktig å unne seg litt luksus innimellom..! Sova da, null problemos!!

Sååå er vi tilbake i normalt gjenge igjen bortsett fra magan da, nå er det Truls sin tur... Den har tatt med seg noe dritt fra Afrika og lever nå sitt eget liv.

22 oktober, Olsen har bursdag – tjueatten år!!HURRA!! ?
Det blir hilsing og sang på senga, med snickers, kaffe og lys! Thea og Smily barna synger for full hals. Båten er pyntet med norske plagg og festival flaggene.. Men Truls er fortsatt litt syk, - stakkar! I bursdagsgave, - hadde det vært ille moro og gitt Truls en tur med Team Eriksson!!!
Dessverre ble det ikke noe av! Jeg prøvde veldig å få til at Truls kunne fått vært med gutta ut på en liten treningstur på Lanzarote. De ligger her nede og trener hele vinteren.. Jeg var i kontakt med Aksel Mangdahl, men det var vanskelig, de hadde fulle dager og programmet var tett.. Synd, for det tror jeg gutten hadde likt!! He he ?
Det ble en fin dag, Truls var fornøyd! Det kom mange hyggelige telefoner fra Norge, - presanger, - 11 stk til middag, - flott middagsbord på brygga, - kjempe stemning, - all sang, - deilig mat, - guttene spiller trommer med hver sin kalott på hode, - Amanda danser magedans med vår ny innkjøpte magedans drakt fra Casablanca! ”Herregud for et show!” Jenta var såååå flink!! Pappa’n satt med munnen stort sett oppe hele tiden, ja-nei detta hadde han ikke sett jenta si gjort før!! Alle var mektig imponert, - hun kom bort til Pappan sin etterpå, -”der kan du se!! – ”jeg fikk brukt for magedans kurset mitt..” Suverent!! He he Alle barna hadde kjempe show og de stor koste seg med alle oss som var til stede.. Jubilanten og gjestene hadde en perfekt kveld i 27 grader!! Det var vind fra Sahara noen dager, det var som føneren sto på 2 hele kvelden.. Fantastisk opplevelse!

Fem dager med syden og plastikk land er nok og vi setter seil igjen og vi koster over fra Lanzarote forbi Fuerteventura på natta i nydelig måneskinn.. Dagen etter dukker kjente steder opp som; Playa del Ingles, Maspalomas og Arguinigin turen går inn til Anfi del Mar som er et perfekt sted å ligge for svai..” Ja her kan vi bo noen dager, og det gjorde vi!! Her ble det 9 late dager!!

GRATULERER HEIDI & ØYVIND!!! HURRA!!!
26 oktober, 7 års bryllupsdag!!! Vi ble bedt på middag og med Heidi og Øyvind! Det er nå 7 år siden de satt her og spiste sin bryllupsmiddag, så sitter de her igjen, men nå sammen med Finn og May Bente på ”Smily IV”, Truls og meg og alle ungene da. Langturseilerne!! For en mat opplevelse, det var helt rått! Beste vi har smakt pååå leeeeeenge!!! Takk for en uforglemmelig middag H & Ø.. Ille glad i dere..:)

En lang etappe er over og vi har nå seilt fra Norge til Kanariøyene og til nå syns vi det er helt utrolig!! Alt har gått bra og både båten og mannskapet er ved godt mot!! Nå er det bare resten igjen og det kan hende det blir en stund til neste reisebrev, for nå kommer en periode vi skal stresse noe helt forferdelig...
Ja dere er jo ikke akkurat bortskjemt fra min side, men jeg gjør så godt jeg kan..

Nå nærmer det seg ARC og overfarten til Caribbean… Oj oj oj, kjenner jeg får litt puste problemer når jeg skriver om det.. Da blir vi på havet i nesten 3 uker!!! Ja det hele sommer ferien det, - på havet.. Begynner å venne meg til tanken nå da, men kjenner jeg blir litt klam i handa hver gang vi snakker om et..
Slike handlinger får deg til å stoppe opp og gjøre noen tanker..

Som jeg leste i boken fra min herlige venninne Gro..:)

”Alle menneskelige handlinger er basert på enten kjærlighet eller frykt, ikke bare de som gjelder kjærlighetsforhold. Avgjørelser angående forretninger, politikk, religion, utdannelse, - valg angående krig, fred, angrep, forsvar, aggresjon, underkastelse; bestemmelser om å gi eller ta, beholde eller dele, samle eller splitte – alle enkeltvalg dere noen ganger tar, stammer fra en av de to mulige tankene som finnes; en kjærlighetstanke og en frykttanke.

Frykt er den energien som innsnevrer, avslutter, trekker tilbake, forlater, gjemmer seg, beholder, skader.
Kjærlighet er den energien som utvider, åpner opp, sender ut, forblir, avslører, gir, helbreder…

Frykt pakker kroppene våre inn i klær, kjærlighet lar oss stå nakne.
Frykt klamrer og holder på alt vi har, kjærlighet gir bort alt vi har.
Frykt holder stramt, kjærlighet holder ømt.
Frykt tar, kjærlighet frigjør.
Frykt nager, kjærlighet lindrer.
Frykt angriper, kjærlighet reparerer.

Enhver menneskelig tanke, ord eller dyd er basert på den ene eller andre følelsen. Du har ikke noe valg når det gjelder dette, fordi det ikke er noe annet å velge blant. Men du har fritt valg mellom disse to..:))

Jeg har tatt mitt valg og går nå for den teorien om kjærlighet og at turen over Atlanteren; - lindrer, frigjør, reparerer, holder ømt.. Ship o hoi, folkens!!!

Nå er svigerfar Øyvind Olsen gått installert på rom 214, - å det er vi så glad for!
Farmor har dratt hjem, etter en kjempe koselig uke her hos oss i Las Palmas. Tenk nå skal farmor være uten far i huset i 4 uker.. Kjenner jeg henne rett, så utnytter hun det og kommer til å kose seg med familien rundt seg. Vi lover å ta godt vare på svigerfar, - han er jo så sprek, så vi må ikke glemme at han ikke er 20 år lenger.. Nå er ”Thea” mannskapet oppgradert og det liker vi alle sammen veldig bra, nå som Atlanteren står for tur, og at vi kan rullere på 3 vakter om natten er perfekt..

Alle på Thea kan oppfordre alle dere der hjemme til å skrive en liten hilsen til oss, den kommer direkte inn på vår Iridium telefon på Atlanterhavet...
Den virker nå se.. Å så moro!!!
Da kan dere gjøre følgende;
1. Gå inn på http://www.iridium.com
2. Trykk på Send a Satellite Message
3. Skriv inn telefon nummeret vårt: 0088 1641 4641 20 (uten mellomrom)
4. Skriv teksten inn. Husk det er max plass til 160 tegn i meldingen. E-postadressen telles også..
5. Prekæs da eller???..:)

Har dere mer på hjerte send oss en mail: thea@mailasail.com,
helst ikke bilder. Det kan ta lang tid å laste via Iridiumen.

MORO, når denne elektroniske verden virker..:)
So long friends i Norge, reisebrev(bok) fra Thea er plutselig tilbake..

Caribbean here we come!!

Klemmer fra store og små pirater i Thea..:)