Buenos dias, Noruega!! Her kommer det endelig et reisebrev fra Spania!! Ille dere maser æ, har det ille travelt se..:) he he Moro, å høre at det er mange som leser brevene våre, - ja ja de 2 som er sendt da..:) Har nå virkelig fått ferie modus og skal si deg dagene flyyyyyyr.. Ja, sist vi fortalte var vi i Skottland, - oj så lenge siden.. he he Det har skjedd mye siden sist! Så her kommer litt historie fra de siste ukene..

Vi dro videre til Crinan Canalen, etter at vi hadde ligget i Oban Marina. Dette var en utrolig koselig kanal, inngangen til slusene var rene Kardemomme by, - små mur hus m/ lave dører, små fyr, masse blomster og hyggelige mennesker. Denne kanalen var selvbetjent, så det å åpne sluser måtte vi ordne selv. Herregud, tenkte vi hvordan skal vi klare dette!?? Ja ja det er bare sette i gang så er det vell noen som hjelper oss, - første sluse nærmet seg. Hvor er folkene som jobber her æ?? Er det ikke noen som skal introdusere dette for oss?? Nei da,- det er bare å springe opp å se hva de andre gjør, de som er foran oss.. Ungene var kjempe ivrig, dette skulle de ordne.. De ser og lærer på 2 minutter så er det gjort!! ? De kommer springene tilbake samens med Truls: - ”Vi vet hvordan vi skal gjøre det, - mamma” ” Dette ordner vi” – roper de i kor.. JA, nå var det vår tur, det er bare å stupe i det. Inn med Thea og Marelia i den første slusen, ungene står på toppen og tar i mot tauene.. Det er 3 - 4 meter opp, før slusene fyller seg med vann, - når det er 0,5 meter igjen til kanten er den full.. Det er bro foran og bak i slusa, der justerte vi vannet nivået med å sveive opp og igjen åpningen, stokkene som åpner porten, ble åpnet av ren muskel kraft.. Skal si vi fikk dreisen på detta.. neste sluse lå 100 meter bort i gata, så unger og voksne springer til neste sluse for å lukke opp porten så vi kan skli inn i neste sluse litt effektivt… Herregud, dette holdt vi på med fra tidlig morgen til sent på kvelden. – Spise, drikke, do besøk, nei det var det nesten ikke tid til på en slik dag.. Moro var det lell, men slitsomt.. Ja ja – vi får ta det som trening, kan jo bli litt mange bayer, - når det blir anker dramm etter hver sluse.. he he Nei, da bare tulla.. Vi rakk 10 sluser denne dagen, hadde litt dårlig tid se, - skipperen skulle rekke VM.

Vi setter snuta mot Rhu Marina etter 3 dager i kanalen. - Været?? – fortsatt 10 grader og superundertøy, regner vært kvarter.. Hører at det er like mye dritt vær hjemme, - ja da fikk jo vi opplevd sommeren hjemme vi da, - den vi hadde i påskeferien!! He he Det ble en flott seilas til Rhu, - etter 9 timer seilas gjennom fjorder og høye fjell, fantastisk landskap, - ganske mektig naturopplevelse. Vinden kommer litt i ”kladder”, når det blir mange høye fjell på rekke å rad, - og det er noen ”vind rosser” som det virkelig er ”trøkk” i.. Matlaging underveis i båten, - ja det kan jagge være en utfordring under slike forhold. Skulle ønske jeg var en blekksprut med mange armer til tider, - plutselig er kjelen på vei ned på gulvet, - all kjøkken redskapen vil flytte på seg, kroppen mister balansen, melka som sto så fint i stad – ligger på gulvet nå! Men plutselig er Lasagnen ferdig, - ole` he he Det går bra se, - bare tenke litt annerledes.. så smaker maten så godt når man er ute i det fri..:)

Vi ankommer Rhu Marina og 8mR VM 15 juli ca. klokken seks på kvelden. Der står gutta klare for å ta en tur å trene med ”Carron”, den norske båten men Morten Tenvig som skipper. Koselig gjenforening med fam. Moe..:) Truls kjenner bare Svein Moe, ellers er alle de andre fem ukjente for han, båten også.. Men seiling er jo han mester på så det er bare å tenke positivt og glede seg over den store begivenheten det er å kunne få seile VM..:)

Vi var en norsk delegasjon på 17 stk. store og små, vi hadde to flotte galla middager med underholdning i teltet på Yacht klubben, det var skikkelig staselig, - kjole og skjorte/dressjakke.. Ups!, - der hadde ikke vi mye å stille opp med gett, vi skal på langtur vi!! – dressjakke/lang kjole?? Det hadde ikke vi, - etter forbrilsk leting, fant vi noe som var OK! Vi ankom Yacht klubben pyntet og fine, store og små, ja små var det bare vi som hadde, for gjennomsnitts alderen på de aktive var høy.. Ungene stor koste seg i hverandres selskap, senere på kvelden danset de og hadde det kjempe fint. Gallamiddagen, vant Norge – vi heiet guttene våre frem, vi synes de er flinke, må jo lage litt stemning da, mange synes vi sikkert var noe raringer, men vi var bare gla for vi var jo tross alt i VM..:)

Bakke mannskapet til ”Carron” var damene og barna til seile gutta, - det var ikke lagt noe til rette for oss på land, så vi var ikke så veldig imponert over hva de hadde fått til på dette planet. Men vi er da ikke tafatte heller så vi klarte fint å få dagene til å gå. Siste dagen fikk vi oss en tur ut med følgebåt, det var moro! Med den dagen blåste det ikke en dritt!! Vi måtte vente 3 timer, da fikk de akkurat nok vind til å starte en regatta, - da våknet jo heia gjengen til Norge, så der sto vi på fly bridgen på en Grand Banks. ”Carron” kom på 19 ende plass av 21 båter!

Thea hadde fått en fin ankerplass utenfor hotellet til mannskapet, andre dagen i VM, våknet vi opp til en fantastisk dag, - endelig !!! SOL!! ? Vi kunne ta frem bikinien, den var første dagen etter 4 uker!! Nå var det frem med sol kremen, faktor 16 var nødvendig på den blåhvite kroppen.. he he.. Ungene var raskt ut i vannet, ”deilig det her se” – skriker de, - men blå fargen kom fort på leppene, stakkars det var bare 15 grader i vannet! Senere på kvelden ble vi jentene med barn bedt inn på en begivenhet på land, istedenfor å ta buss til Rhu, ville jeg prøve meg som skipper, - å ta Thea inn til Marinaen. Alle synes det var en kjempe ide, så da var 3 damer og 7 unger klare for å møte herrene på brygga kl. 18.00 i Rhu Marina. Da vi ankom ringte vi for å fortelle at vi var der, men de kunne ikke møte oss akkurat nå, - ”vi spiser se”!! ”Jammen dere skulle jo møte oss”!! – ”ja - vi kommer snart” – OK! Da tar vi noen runder ute i bassenget før de kommer og hjelper til.. Vi damene ble fort litt utålmodige, - nei, det her gidder vi ikke lenger. Vi ser en ledig plass innerst i havnen, sjekker dybden på kart plotteren, - OK! “vi går inn”!! Alle passer på at tauene er på rett plass, fenderne henger der de skal.. Vi gjør oss klar til å gå inn i havnen, - går sakte inn mot plassen – hvor vi skal ligge long side, - der står det en mann parat for å hjelpe! Supert, tenker vi…? Vi kaster tauene, - han tar i mot, - men han binder jo ikke tauene til brygga!!! Hallo!!!! – han står rett opp og ned, og holder tauene, - det går ikke bra lenge, han begynner å merke en 13 tonn tung båt. Det blåser også, så driver vi av.. og vi kommer ikke inn til, - han må slippe.. fader og, - ok,- vi får bare prøve en gang til. Vi går en ny runde, så begynner bena til a’mor og å få den berømte vifta, nervøs som bare det, men nei jeg gir ikke opp, vi skal inn!!! Andre gang går mye bedre og vi klapper til kai. Å da kommer gutta, - ”dæven så flinke dere er æ jenter”.. jah..vet det.. he he ?

Må bare fortelle om 2 blondiner, 3 barn og tidevannet i Rhu..ha ha
Det var blitt middagstid og vi ventet på gutta skulle komme inn fra regatta og spise samens med oss. Time etter time gikk, nei! – vi kan ikke vente lenger. Vi blir med ungene i jolla og drar til den nærmeste restauranten. Det begynte å bli lavvann, men vi skulle jo spise fort, - så vi drar jolla godt inn på land og fester den med et tau rundt en sten.. VIKTIG med skikkelig fortøyning!! Etter hvert kommer Truls og Svein, så vi fikk spist litt mat sammen. Det var dags å gå, - vi kommer oss ut, - å dæven… vannet er borte, så fort æ!!!! – å herregud vi må bære båten 100 meter for at båten skal få vann under seg.. Når vannet forsvinner, legger det seg en grønn gugge på steinene, så de blir jæklig glatte. 3 barn og 4 voksne tar jolla på skuldra og begynner å gå, - herregud dette går i rykk å napp, - jentene begynner å skrike ærsj ærsj, - vi går i ring og det begynner å bli utrolig komisk! Jeg ler så jeg holder på å pisse på meg!! Svein hadde akkurat kjøpt seg nye seiler sko dagen før, så dette her hadde ikke han lyst til mer nei... Han slipper båten, - for han synes dette begynner å bli klønete.. ” Nei, - dette gidder jeg ikke!!” Sier han og går.. Flere biler har stoppet oppe på veien! Folk stopper opp, - hun ene oppe ved veien skriker, - ”look at her” he he – der sto jeg med bena i kors å halvveis kne stående, like før jeg går i søla!! Anne har samme stilling like ved siden av..ha ha Ungene hadde gummistøler, men Truls ofrer sine sandaler og sokker i gjørma, og med Marthe i spissen fikk de jolla ut til slutt… ha ha Ja ja sånn går det med Nordmenn som ikke har lært seg alt om tidevannet..

Guttene startet dagen kl. 9.00 om morgenen med Bjørn Havregryn, - viktig med energi som kan vare litt utover dagen.. he he og avsluttet dagen ved fire tiden,- ja da var de helt kaputt, i hvert fall min mann, han ble helt slått ut han.. Skulle ta seg 5 min, - våknet ikke før kl. 8 dagen etter!!! Tror han virkelig ga jernet, - som alltid..:) Mannskapet kunne fort glede seg over ”happy ship”, det var alltid god stemning selv om de gode plasseringene uteble.. Det var jagge ikke lett å heve seg i toppen samens med disse gutta, mange av lagene har seilefaring fra American Cup, og har nå blitt oldboys, - og satser alt på 8mR. Mange hadde stort bakke mannskap, som sjekket været, passet på båt og utstyr, - egne båter som sjekket vind og strøm forhold under regattaen.. De hadde trent med det samme mannskapet de siste 2 årene!! - okai, sorry, der datt ”Carron” av lasset, men alle sitter igjen at det var moro og det var en fin setting, å hyggelig uke med mange morsomme opplevelser både på vann og på land..:)

Vi vil takke fam. Tenvig og resten av Team ”Carron” for en kjempe fin uke, vi ser frem til neste år, da det er VM på Hankø! Vi gleder oss allerede.. See you..:)

Vi hadde besøk av Anne, Svein og Tina Moe noen dager i båten under VM, - kjempe koselig. Vi ble jo liksom en stor familie, vasket tøy – kjøpte inn mat, - gikk turer, - lagde mat, - det var virkelig fint å ha hverandre på en slik plass. Når man blir så sammensveiset etter en uke, - så blir det desto tøffere å reise fra hverandre. Flyet gikk tidlig søndag morgen, dagen etter galla middagen, så det var ikke så lett å stå opp…he he Det som ikke skulle skje, - skjedde, de hadde forsovet seg.. Ærsj, - det er ikke noe moro, taxien står og venter.. Da Tina kom til seg selv og det gikk opp for henne at de skulle dra, knakk jenta sammen, - uff, det var ikke moro. Da brøt jeg sammen også, klarte ikke å stå i mot.. Stakkars vennen hadde snakket så mye om å kunne bli med oss videre, hun var så klar,- hadde jeg sagt ”bli her” – hadde jenta kommet som et lyn over rekka og blitt…he he Nydelig du Tina..:)
Vi tok rask farvel, - snufs – plutselig var de reist fra rom 214, og det ble så tomt etter dem..
Dere er fine, tusen takk for en strålende uke med skotsk bar, - galla middag, - tidevannet/bær båtan.. he he, - sekkepiper, - kilt, - Glasgow, - 1 dag m/sol, - bading, - norske supportere, - norske flagg, - Grand Banks, - Kryssord, - regn, - sinna kjerring på Bed & Breakfast i Helensburgh, - ha ha - kjempe glad i dere, da ses vi om et ”svangerskap” på CUBA!! ;) klem fra store og små på Team Thea..:)

Dagen går med til å rydde og vaske Thea, stakkar – nå trengte denne ”fine dama” virkelig litt stell..:) Å for en god følelse det er når det lukter rent og det skinner igjen av Thea. Tobias og Marthe synes dette virkelig var på tide tror jeg for makan til innsats skal man lete lenge etter..:) – nydelig dem se.. Hiv o hoi, her svinger Tobias kosten og vasker båt og Marthe tørker støv og rydder.. Kjempe flinke, da ble det noen kroner på kontoen i dag også..:) Sent på kvelden er vi helt utslitte og vi premierer oss selv med god mat og drikke.

Dagen etter er vi veldig klare for å komme oss videre på ferden, - nå er det Nord Irland som står for tur, - vi våkner til en perfekt dag med 5-6 sek/m medvind og sol. Truls er ivrig og er klar allerede klokken 6.45! - vi har tross alt 85 Nautiske Mil foran oss så det er greit å komme av gårde tidlig. Når alt var klart og vi fikk startet motoren, sjekker Truls om det fortsatt er lekkasje etter at vi har fått sveiset vakuum ventilen i motoren. Jo da – den lekker som aldri før, å nei, frem med verktøy kassen, - GUD!! å glad jeg har blitt i den, hadde jeg aldri trodd gett – ikke før denne turen i hvert fall.. he he Det tar litt tid for å finne feilen, men Truls gir ikke opp! Det var bare å få tettet den igjen, sveisen var for dårlig, men nå var den tett.. HURRA! Å det er så god følelse når alt er på ”stell” igjen.. he he Da er vi klare igjen 2 timer senere enn planlagt. Sånn er det, ting skjer.. Vi får en fin bør syd vest mot Belfast, - vi får laget oss pannekaker til lunsj, og koser oss i solen på havet! Etter maten tenker vi å synge litt... Marthe henter sangboka, setter seg til rette og vi skal synge.. Å, nei!!! - ”sangboka miiiiii…!!!”den datt ut i vannet ” Vi må hente sangboka..!! – ” Nei, - den synker sier pappa” - Vi ser etter den, ”neida, den synker ikke!” OK! Vi snur og setter i gang den redningsaksjonen.. Fram med hoven til Tobias og jeg henger ut av båten mens ungene skriker retningen til Truls! Jaaaaa, vi har den!! Alle var happy for redningen gikk bra og Marthe fikk sangboka tilbake, så den har altså et lite liv på Irske havet!! He he
Etter 12 timer ankommer vi Bangor Marina, - vi kaller opp havnen på VHF’en for å fortelle om vår ankomst. Det er bare å gå til Pir F, OK! Havnesjefen møter oss på brygga og ønsker oss velkommen.. For en velkomst, å det er så hyggelig når man treffer slike mannfolk som er blide og hyggelige etter at man er sliten selv og vært på tur i så mange timer.. Vi hadde 2 netter i denne byen, - kjempe koselig liten by, å for ikke å snakke om marinaen, helt topp service, utmerket fasiliteter, brygger, sikkerhet, barnevennlig, dette stedet får seks stjerner av Team Thea..:)

Vi er nå ca. 100 mil fra Dublin, det er viktig å komme seg videre for vi har en avtale med vårt mannskap over Biscaya, - Endre Steinbru og Brith Løkken. De kommer med fly søndag den 29 juli til Dublin. Å det er ca. 160 mil fra Dublin til Kinsail som er utgangs punktet for overfarten til Spania. Det er nå tirsdag og vi ønsker å få noen dager i Dublin, det er jo et av del målene våre, så her er det bare å komme seg i vei..

Vi er ikke så heldig med denne utfarts dagen, det blåser på kraftig og vi får vinden nesten midt i trynet hele dagen.. Det blir store bølger og selvfølgelig regn innimellom. Truls har rigget båten skikkelig for langtur, så det ny investerte storm fokket fikk prøvd seg, på en slik dag. Å det var vi veldig fornøyd med. Flink du Truls, gutten min..:) Da vi er havveis må mor på do, å nei.. - jeg gruer meg skikkelig for å gå ned i båten. Jeg er så redd for utfallet, så jeg utsetter den do turen i hver fall 3 timer!!! Tilslutt er jeg helt gul i øya så det er bare å la det stå til, manner meg opp, - begynner å synge, kler av meg mest mulig oppe før jeg går ned.. Ja, det går greit det, endelig på potta! Men her gjelder det å holde seg fast, føler at du sitter 45 grader på potta med panna i veggen og etter 3 timer på overtid men tissinga, da er ikke litte som skal ut heller!! å nei.. - bare det ikke renner over, det slår og det vugger frem og tilbake. Her blir du liksom ikke og leser Se & Hør… he he Nei. - på med buksa og få dette unnagjort så fort som mulig.. Har ikke men kommet meg opp, så begynner jeg å små rape.. Ærsj jeg visst det!!! Da var det gjort, resten av turen var jeg sjøsyk og skikkelig dårlig form..:( Ungene klarer seg gudskjelov bra, de begynner kanskje nå å bli herda etter ca. 800 mil i båt..:) Men de fikk plaster bak øret før vi dro, så at det funker på de er i så fall deilig. Truls finner nærmeste havn for oss i Carlingford Marina, det var en skikkelig lang innseiling inn i en fjord. Det var skille mellom Nord Irland og Irland i denne fjorden. Det var bare å følge rød og grønn stake langt innover, så å finne veien selv inn til havnen. Der var det ledig plass med det samme vi kom inn, så plutselig lå vi stille å trygt for natten. Å så skjønt da..:) Mannen min hadde disket opp med deilig mat, det smakte utmerket og vi hadde ikke men blitt ferdig så hadde halve mannskapet sovnet etter en lang dag på sjøen.. Det ble 10 slitsomme timer og 55 mil.

Dublin skal/ skal ikke?? 26 juli våknet vi opp til regn og atter regn.. Vi hadde familie råd til frokost, hva gjør vi i dag?? Skal vi gå til Dublin? Jeg hadde gårsdagen i kroppen og var ikke like ivrig på å dra videre denne dagen.. Men der tapte jeg gett, kan jo ikke bremse når Truls og 2 unger ser på meg med de då dyr øya, ”Please mamma, vi drar videre æ..” Ja, kom igjen vi drar.. Jippi..:) he he Turen ut av fjorden var gjort på 2 minutter, - tidevannet ga oss kjempe medstrøm på 3-4 knop.. Helt sykt, vi surfa ut gjennom stakene i 10 knop, herregud, vi blir jo nesten kasta ut her jo..he he
Da vi seiler sørover, ser vi det uværet som går i en fykende fart inne ved land, der kommer de svarteste skyene som vi nesten ikke har sett makan til.. Å nei, - bare vi ikke komme midt oppi detta været!! Vi følger det med argus øyne og bare ber på våre knær om å ikke få dette været over oss.. Vi kjenner at vinden blir sterkere med været som kommer.. Vi øker farten med vinden, så kommer regnet…, men vi er så heldig å kommer helt i slutten av uværet.. Å gudskjelov, hadde vi kommet midt i dette været, hadde vi ikke kunnet se hånden for oss, så kraftig var regnet.. Litt flaks skal man ha.. men du hadde ikke men snudd deg for å se på det dritt været bak deg, så bygger det seg opp noe nytt… Sånn holder det på helt til vi kjører inn porten til Dun Langohaire Marina i Dublin.. Vi hadde nå lagt bak oss 45 mil og seilet i 6 timer. Vi overrasker ungene med at vi har gått til Dublin allikevel, vi sa tidligere at det var for langt å gå i slikt vær, så vi måtte gå til en annen havn og ta resten dagen etter.. Hadde ikke men kommet rundt hjørnet, så ser vi etter en plass, - der står Heidi på Marelia med det Norske flagget og vinker oss velkommen til Dublin, - Herregud så morsomt! Endelig DUBLIN !!! :) Jippi, hele Thea båten jubler.. he he

Ankerdram og middag venter på oss hos Marelia, - de er jo så skjønne, steller med oss og er helt suverene å være på tur samens med. Store og små har blitt så glad i Heidi og Øyvind..:) Minerva fra Bergen har vi fått SMS av underveis, - de er på samme tur som oss. De har to unger, Ola på 10år og Mathilde på 12år, Marthe og Tobias har ikke ro i rumpa til å vente på å få hilst på ungene. De ligger nemlig rett bak Minerva. Har ikke men snakket med de noen minutter så er Tobias inne på rommet til Ola og spiller data spill og Marthe og Mathilde pratet litt sammen for å bli litt kjent. Supert! Ungene var i kjempe slag, nå fikk de endelig noen å leke med.

Pup til pup i Dublin! Dagen etter går med til å hvile, kjenner de milene i kroppen og det er godt og slappa av litt.. Ungene ser vi nesten ikke noe mer til, de leker med Ola og Mathilde hele dagen. På kvelden tilbyr Reidun på Minerva seg å være barnepike, hvis vi hadde lyst til å ta en tur på byen! Ja, kjempe koselig da, kjempe snilt av deg Reidun. Store og små var kjempe fornøyd og vi fikk oss en hyggelig tur inntil Dublin City med t-banen, ca. 20 minutter så var vi der.. Heidi og Øyvind var blitt litt kjent så de guidet oss rundt i byen.. Vi hadde bare noen timer på oss så vi fikk se en liten del av byen, - men det var bla annet Millenium-Spire, et superhøyt tårn i stål som var plassert på torvet midt i byen, - Kirken som nesten ligger i gå gata er innredet til flott og super moderne bar og restaurant, - det var flere etasjer og mange rom, - kjempe stilig! Turen går over brua til ”The Tempel Bar” distrikt.. Det var Dublin town by night, der var kjempe stemning, krydde av folk overalt, koselige små gater, en liten bar på hvert hjørne, gate musikanter og gjøglere.. Blir så fasinert av alle de forskjellige menneskene, som bare vrimler rundt deg.. Dette var moro, vi får oss en øl på en bar med live musikk, det er alltid hyggelig. Der var det virkelig liv, mange fotball supportere fra England, - ja, det kjenner vi jo til at det er lyd i dem.. he he Hadde ikke stått der lenge, så fant vi ut at de to ungguttene som sto ved siden av oss var fra Lillestrøm, de var på pub ferie i Dublin.. Det var litt moro da, for Fredrikstad hadde akkurat spilt mot Lillestrøm hjemme og det ble 0-0 og 1 poeng til Fredrikstad…hæhæ Heia heia Fredrikstaaaa…:) Det blir også en liten tur innom Hard Rock Cafe Dublin! Vi må passe tiden for siste tog hjem, - kommer oss til Dun Langohaire og rett på Burger king, å som maten smaker på denne tiden av døgnet..he he Vi henter ungene, de er blide som sola i Karlstad, de har hatt det helt topp - supert da kan vi stupe i senga og fordøye alle inntrykk fra denne dagen. Vi har hatt det helt topp både store og små, - deilig når alle er fornøyde..:) Dublin er en knakende fin by..:)

Vi har ikke en brødsmule i båten, - det er 15 minutter å gå til byen, så vi bestemmer oss for å ta frokosten på land.. Vi tar med oss tralla og baggen, for å handle litt, nå er det noen dager siden sist.. Vi får oss deilig frokost og sitter og drikker kaffen vår, - da tikker det inn en SMS fra Finn Bostad i Smily IV, - det er en Asker familie med tre barn som er på samme tur som oss. Vi ble kjent med dem i vinter, de var hjemme hos oss på søndagsmiddag. Vi tok kontakt med dem etter at de hadde vært på TV2 frokost TV ang seilturen til Karibien. Han har vært kaptein i SAS i mange år, så han sitter på et utmerket vær program som er pålitelig. De er kommet seg over Biscaya bukta for en uke siden. Han sender oss nå melding om at vær utsiktene for Biscaya er strålende fra tirsdag av.. -i dag var det Lørdag, oj - vi ser på hverandre,” ups.. er det alt nå!! Biscaya!!??” sier jeg med skjeve øyer ”Ja det er det” sier Truls og sitter med et lite skjevt smil, men meget tenkende… OK, da er det bare å brette opp erme og få bunkret opp båten. Vi var så heldig med at vi nå var på Tesco (nesten som COOP), så her hadde de alt vi trengte og plutselig var handle vognen full.. Trillevogna tok seg av minst 15kg drikke, men den er super lett å trille så den tok Tobias, vi andre bærte så armene ble 10 cm lengre.. Godt å få det på plass, for overfarten.
Heidi, Reidun og Mathilde hadde vært på Riverdance noen dager før vi kom, dette ville vi få med oss også.. Vi kom oss inn på nettet, å fikk bestilt 4 bill. til showet klokken 20.00 . Heidi passet Tobias og Øyvind ble med Truls, Marthe og meg. Fy Fader for et fantastisk show!!! Jeg ble helt revet med,- kjempe stemning i salen, alle var helt i ekstase, - satt konstant med ”gåsehud”.. De på scenen stor koste seg og var kjempe fornøyd med publikum denne lørdagskvelden. Marthe satt med munnen oppe og var skikkelig betatt av hele showet.. Alle var enig om at dette var storartet, - vi var kjempe fornøyd med å få opplevd dette i selveste hjembyen deres DUBLIN!!! Juhuuuuu :)

Søndag 29 juli, - strålende vær vi må videre. I kveld kommer mannskapet til Mareila, Cathrine og John fra Kråkerøy og Endre og Brith fra Fredrikstad til oss. Vi har avtalt at de tar bussen til Kilmore og vi seiler, så møtes vi der. Etter 12 timer og 85 mil er vi fremme i Killmore. Klokken 24.00 kommer de reisende fra Norge og vi ønsker de velkommen og glade for å ha de vell fremme..:)

Tirsdagen nærmer seg….- vi står tidlig opp for å seile ytterligere 75 mil til Kinsail. Det er lite vind i dag så vi må gå for motor halve dagen.. Fortsatt sitter vi med masse seiltøy og jeg må ha votter når jeg står til rors.. Sånn er det bare.. Gleder oss vannvittig til Spania, sol og varme..:) Litt kjedelig underveis, må vi finne på noe, båten er jo rett så man kan lage noe godt, etter litt leting under dørken, finner vi Toro/Sjokolade kake/røre, æhaa.. Etter en time i gass ovnen, simsalabim ferdig.. Å deilig se, - liten feiring med Marelia når vi ligger til kai. Nå er Irland over og Spania neste..

Biscaya here we come..:) vi har kontroll sjekket været igjen med Finn, er det fortsatt gode utsikter for å gå over Biscaya?? Vi får melding tilbake, - ja, det er bra vær og fin vindretning, KJØR PÅ!!! Okay, i dag går vi over, det er sol og fint vær. Så alle er i godt humør og gru/gleder seg for turen.. Vi tar oss god tid til sjekking av utstyr og at alt er på plass før vi stikker.. Sjøsyke plaster bak øra på ungene og meg, de varer i 72 timer så det skal holde på hele turen. Klokken syv på kvelden er vi klare, Juhuuuu. NÅ DRAR VI!! :)” Marelia” ligger 2 timer foran oss, - ”Minerva” måtte vente en dag til, for de venter på en post sending fra Norge. ”Uredd” med 2 unge gutter fra Oslo, venter 2 dager før de går over. ”Aventura” – familie med 2 barn, de skal seile til Spanske kysten og være der 1 år. De gikk 1 dag før oss, - så det er en hærskare med norske båter på vei til Spania.. moro! Bare hyggelige mennesker..:)
Vi begynner med å kjøre motor, det er ikke et vindpust, - vi kjører nå på kurs rett syd mot La Coruna 180 grader, herlig kurs i 3 dager, deilig deilig deilig!!:) Og vi har nå 470 mil foran oss.. Det er helt olje blankt hav.. fantastisk! Håper det ikke blir vindstille i 3-4 dager, da sliter vi for vi har bare diesel til 400 nautiske mil.. Etter et døgn med motor begynner det å blåse litt fra nord vest.. Da var vi ikke sene med å heise seil og sette spinnaker.. Turnusen på vaktordningen om natta gikk kjempe fint, vi sto 2 og 2, byttet hver tredje time.. Fikk noe fantastiske netter der stjernene var krystallklare og den flotte full månen som lyste opp veien for oss i mørket, jeg blir helt rørt nå jeg skriver om det.. he he Radaren var kjempe fin, ga oss masse info om båter i nærheten, fart og retning – tryggheten er komplett og det er bare å nyte nuet. Timene går og spinnakeren står..he he, Helt utrolig vær, etter 2 døgn er vi helt overbegeistret over at vi kunne være så heldig å få en slik opplevelse av Biscaya.. Endre mente at ”Lera hjemme var mye verre”!! Ungene hadde det helt strålende, - de tilpasset seg og hadde innstilt hode på at det er 3 døgn i havet, - så de lekte med sitt, det går på; - kryssord, lydbøker, fantasi figurer og Nitendo DS. Innimellom er det ting som kjer rundt oss, - Stadig vekk danset delfiner rundt båten og lekte med ”Thea”.. Vi koser oss med god mat og motivasjon vår er det vi ser på kartplotteren, ”tid og antall mil igjen”.. Alltid et stort jubel etter 50 mil.. he he Thea går så det suser mellom 7-8 knop.. Fredag nærmer vi oss mål, etter nærmere beregning så skulle vi være inne klokken 16.00.. Vi får noen voldsomme bølger inn mot land, det kommer av at havet går fra 4500 meter til 150 meter på kort tid. Vi ser La Coruna og jubelen står i taket!! Juhuuu Nå er vi mål, - tenk vi har seilt over Biscaya på under 3 døgn, - satt spinnakeren på onsdag og der sto den i ca. 40 timer.!!! Nå har vi lagt 2 store etapper bak oss, og vi har bare flotte minner fra de to lange seilasene – tenk nå har; - Marthe 12år og Tobias 8år seilt over to store hav og synes ikke dette var noe skummelt i det hele tatt..:) Dette kaller vi en knall start på turen vår som nå strekker seg over 6 uker og 1400 nautiske mil!!!! Å ikke minst må vi takke Endre og Brith for et flott mannskap, dere har vært en kjempe ressurs for oss. Det er en stor glede å ha med slike flotte mennesker på tur. Store og små har blitt kjempe glad i dere..:)

Nå er vi i SPANIA!!! Her er det varm, he he - så nå avslutter jeg skrivingen for denne gang, snakkes nærmere ned mot Algarve kysten… Adios Amigos..:)
PS! Nå er vell alle snart på jobb igjen og ser frem mot vinteren… ha ha Bare prøvde å være litt morsom… he he, ha det fint, - enjoy the life..:)
Klemmer fra ”Team Thea” :),